Episode 8 av Krypto og Kaffe – Om Blokkjede og kryptowallets

I denne episoden :

  • Aktuelle kryptonyheter
  • Tema: Hva er blokkjede?, Hvilken «wallet» skal jeg bruke?
  • Dagens kryptokurser

[podbean resource=»episode=gqntr-96253d» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Se også min skriftlige blogg blokkjede.org

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Har du forslag til interessante tema? Har du ønske om å delta i Krypto og Kaffe som intervjuobjekt, eller kanskje du har et prosjekt du har lyst å fortelle om? Ta kontakt med meg på blokkjede@gmail.com.

Du er velkommen til å donere en liten slant Bitcoin til denne adressen hvis du setter pris på Krypto og Kaffe og arbeidet jeg gjør. OBS! Send KUN Bitcoin til denne adressen.

15WhvaHBW2XSGD7Ata3DEHzV3fArNNGgk7

Krypto og kaffe er en underholdnings- og opplysningstjeneste. Uttalelser i podcasten må ikke ses på som investeringsråd. Jeg har ingen bakgrunn fra rådgivning, økonomi eller finans. Investeringer i kryptovaluta er risikabelt og må kun gjøres etter nøye overveielse og med bakgrunn i egne undersøkelser.

Episode 7 av Krypto og Kaffe – Dypdykk i EOS

Episode 7 av Krypto og Kaffe med Robin.

I denne episoden :

  • Aktuelle kryptonyheter
  • Tema: Dypdykk i kryptovalutaen EOS?
  • Dagens kurser fra coinmarketcap.com

[podbean resource=»episode=3asfa-95ab1e» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Se også min skriftlige blogg blokkjede.org

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Har du forslag til interessante tema? Har du ønske om å delta i Krypto og Kaffe som intervjuobjekt, eller kanskje du har et prosjekt du har lyst å fortelle om? Ta kontakt med meg på blokkjede@gmail.com.

Du er velkommen til å donere en liten slant Bitcoin til denne adressen hvis du setter pris på Krypto og Kaffe og arbeidet jeg gjør. OBS! Send KUN Bitcoin til denne adressen.

15WhvaHBW2XSGD7Ata3DEHzV3fArNNGgk7

Krypto og kaffe er en underholdnings- og opplysningstjeneste. Uttalelser i podcasten må ikke ses på som investeringsråd. Jeg har ingen bakgrunn fra rådgivning, økonomi eller finans. Investeringer i kryptovaluta er risikabelt og må kun gjøres etter nøye overveielse og med bakgrunn i egne undersøkelser.

Episode 6 av Krypto og Kaffe – Hva er kryptovaluta?

I denne episoden :

  • Aktuelle kryptonyheter
  • Dagens tema: Hva er kryptovaluta?
  • Dagens kurser

[podbean resource=»episode=m4vmm-94a94c» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Se også min skriftlige blogg blokkjede.org

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto.
Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Har du ønske om å delta i Krypto og Kaffe som intervjuobjekt eller kanskje du har et prosjekt du har lyst å fortelle om? Ta kontakt med meg på blokkjede@gmail.com.

Episode 3 av Krypto og Kaffe

Episode 3:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Ukens tema: Begrepsforklaringer
  • Dagens kurser

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

[podbean resource=»episode=atnk7-93dc61″ type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

 

Episode 2 av Krypto og Kaffe

Episoden:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Ukens tema: Bitcoin for nybegynnere
  • Dagens kurser

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

 

[podbean resource=»episode=a8j9n-937c0b» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Episode 1 av Krypto og Kaffe

Episode 1 av Krypto og Kaffe er klar:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Ukens tema: Kryptolommebøker
  • Dagens kurser

[podbean resource=»episode=6aw8m-937c06″ type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

FUD – Krypto vil tape kampen

Kryptovaluta er for mange et friskt pust i finansverdenen. Et av hovedformålene med desentralisert kryptovaluta er å eliminere behovet for mellomledd ved transaksjoner, eksempelvis banker.

Kryptovaluta har blitt stort, og IMF (det internasjonale pengefondet) snakker til og med om at krypto på sikt kan ta over for vanlige penger. Tidligere har bankene ikke sett på kryptovaluta som noen stor trussel, men dette har endret seg i det siste. Bankene frykter nå for inntektsgrunnlaget sitt fordi adopsjonen av kryptovaluta øker. De frykter at de mister kontrollen over pengetransaksjoner og betalinger, og de frykter at de mister inntekten fra alle transaksjonsgebyrene. Bankene vil da miste nesten hele inntektsgrunnlaget sitt.

Se også min artikkel Bankene skjelver.

Private banker er en ting. Sentralbanker og stater er en helt annen. Private banker vil selvfølgelig kjempe imot denne utviklingen, men det vil også mange stater og regjeringer. Tenk deg et scenario der desentralisert krypto erstatter den norske kronen som betalingsmiddel. Alle betalinger skjer med f. eks. Bitcoin og alle «gebyrer» går til minere. Det vil si at ingen banker tjener penger på transaksjoner, og Norges Bank kan ikke kontrollere valutaen med virkemiddel som de rår over.

I et slikt scenario er det ikke vanskelig å tenke seg at private banker, sentralbanker og stater vil kjempe med nebb og klør mot en slik utvikling. Og nå kommer de på banen…

Flere sentralbanker, inkludert Norges Bank, ser nå på muligheten for å utstede sine egne, statlige digitale valutaer. Dette gjør de selvfølgelig for å unngå å miste kontroll.

Se også min artikkel Norges Bank utreder statlig kryptovaluta.

Hva vil skje med de opprinnelige og ekte kryptovalutaene?

Jeg tror at kryptovalutaer i sin opprinnelige form på sikt vil tape kampen ettersom flere og flere stater oppretter sine egne digitale valutaer. Med både regjeringer og private banker i ryggen er jeg redd for at storkapitalen og bedrifter vil velge stabile valutaer med statsgaranti. Og da vil mye av investeringene flyttes fra desentralisert kryptovaluta til statlig kontrollerte digitale valutaer.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Det internasjonale pengefondet spår at kryptovaluta kan erstatte vanlige penger

I en tid med økende digitalisering har det internasjonale pengefondet (IMF) utgitt en ny rapport om global pengepolitikk. En slik rapport ville ikke vært komplett uten at den også tar for seg kryptovaluta, og entusiaster vil bli glad over å høre at rapporten faktisk er sentrert rundt virtuelle valutaer. Rapporten konkluderer med at kryptovaluta kan «redusere etterspørselen etter sentralbankenes penger».

Rapporten er et resultat av interne diskusjoner i IMF om muligheten for at virtuelle valutaer en dag vil kunne redusere etterspørselen etter fiat-valutaer. Dette er ikke første gang det internasjonale pengefondet har vist interesse for blokkjedeteknologi og kryptovaluta. IMFs administrerende direktør, Christine Lagarde har tidligere snakket positivt om virtuelle valutaer. Hun sammenligner den kommende adopsjonen av virtuelle valutaer med introduksjonen av persondatamaskinen. IMF brukte nylig et bilde av Bitcoin på nettsiden sin for å illustrere «neste steg i utviklingen av penger». Likevel er IMF tett knyttet til FN, og noen kan finne det overraskende at en slik etablert internasjonal aktøruttaler seg fordelaktig om Bitcoin og kryptovaluta.

Rapporten omtaler også hvordan de siste finanskrisene og bankenes «bailouts» har ført til generell mistillit mot banker og etablerte økonomiske aktører. Rapporten fremhever dette som en av de viktigste pådriverne for å øke adopsjonen av digitale valutaer. Videre fant de også at et potensielt «betalingsskifte» dramatisk kunne endre folks oppfatning av fiat-valuta vs. kryptovaluta. IMF-rapporten forklarer hvordan penger gjennom historien tilsynelatende har svingt mellom å være enten kredittpenger eller handelspenger. Kryptovaluta er en slags handelsvaluta, og IMF anslår at økt adopsjon av kryptovaluta vil føre til redusert etterspørsel etter sentralbank-utstedte kredittvalutaer.

IMF-rapporten bemerket imidlertid også at kryptovaluta har noen hindringer å rydde av veien før de kan bli mer akseptert som vanlig betalingsmåte. Det største hindret er volatiliteten som noen kryptovalutaer sliter med. Rapporten antyder videre at en mulig måte for bankene å motvirke redusert etterspørsel etter kredittvalutaer, kan være å utstede egne kryptovalutaer. Disse vil være mer stabile enn tradisjonelle kryptovalutaer, og antagelig likestilt med såkalte «stablecoins».

Det gjenstår å se om spådommene i IMF-rapporten går i oppfyllelse, og om sentralbanker følger rådene i den. Men det internasjonale pengefondet har uansett betydelig innflytelse på den globale finanssektoren.

Se ellers mine artikler Norges Bank utreder statlig kryptovaluta og Bankene skjelver.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Airdrop av 1 million USD i MFT til inntekt for veldedighet

Selskapet Mainframe planlegger å airdroppe MFT-tokens verdt 1 million dollar for å skaffe penger til veldedighet

Vi har blitt ganske vant til å høre om airdrops i kryptovalutaverden nå. Mange av oss har på et eller annet tidspunkt fått en velkommen gave i form av noen få tokens her og der. ICOs rykte er imidlertid noe frynsete takket være overflod av svindlere som benytter seg av ICOs for å skaffe penger. I tillegg har populære plattformer som Facebook, Google og Twitter forbudt ICO-annonsering.

Men hvis du ser på kryptovaluta airdrops fra et markedsføringssynspunkt er de en perfekt måte for å øke bevisstheten rundt en mynt, og til og med for å pumpe verdien før et salg. Alle elsker gratis penger, og et ICO-markedsføringsteam kan reklamere for prosjektet til en svært lav pris (med mindre deres tokenverdi blåses opp, men selv da vinner alle). Airdrops blir mer og mer vanlig praksis for å skaffe penger.

Mange airdrops krever at mottakeren eier kryptovaluta fra før av. Eieren blir da belønnet med en prosentandel proporsjonal med det beløpet de eier. En genial måte til å få folk til å kjøpe mer, og en vinn-vinn situasjon for begge sider. Men ettersom airdrops blir vanligere og ICO-markedet fortsetter å vokse, blir bedriftene enda mer kreative i sin markedsføringstaktikk.

Mainframe er det desentraliserte kommunikasjonsnettverket som tar airdrops til et nytt nivå. Pengene faller bokstavelig talt fra himmelen.»Vi liker å gjøre ting litt annerledes,» sier Mick Hagen, CEO og grunnlegger av Mainframe. Og med fysiske tokens som faktisk faller ut av himmelen, gjorde de nettopp ting annerledes.

Da de lanserte sin Asia airdrop-tur, ble de det første selskapet til å introdusere en helt ny kryptovaluta via fysisk distribusjon (selvfølgelig må tokens byttes inn i en kode etterpå). Mainframe startet med fysiske airdrops i det fjerne østen der de besøker store byer, inkludert Hong Kong, Tokyo, Seoul og Beijing. Inne i en overfylt salong med flerfargede ballonger hevet opp i garn, ventet folk i spenning. Nettene ble åpnet, ballongene frigitt, og de høflige asiatiske menneskene lo og skrek i glede mens de samlet ballonger.

Kanskje det er derfor selskapet valgte nettopp Asia, fordi asiatenes beryktede høflighet ikke ville tillate dem å trampe hverandre ihjel for utsikter til gratis tokens. Dette hadde sannsynligvis ikke fungert på samme måte i en vestlig bar.

Ved å arrangere airdroppene, spesielt i Kina, ga Mainframe også et tydelig signal om at de verdsetter personvern og frihet, i et land der sensur er svært utbredt.

«I denne bransjen med blokkjede og krypto er det mange som prøver å bli rik raskt, sier Hagen,» mye spekulasjon, mye grådighet … men vi er langsiktige troende i denne teknologien. Den forstyrrer mange bransjer der ute, og den kommer til å forandre verden for alltid. Vi tenkte at vi ville ta litt av den mindre sjarmerende oppførselen som eksisterer der ute og prøve å kanalisere den til en verdig sak. «

I den siste fasen av sin airdrop-kampanje vil Mainframe gi bort $ 1 million av deres MFT-token til brukere som donerer mest til en non-profit som samsvarer med deres verdier; personvern og frihet. I utgangspunktet alle registrerte veldedigheter eller non-profit som står for ytringsfrihet og menneskerettigheter, inkludert ACLU, pressefrihet og Amnesty International.

Hvem er Mainframe?

Mainframe markedsfører seg selv med «meldinger for den nye weben». Mainframe gjør det mulig at meldinger og data kan sendes helt privat, da teknologien sikkert ruter datapakker gjennom sitt peer-to-peer-nettverk. Det de verdsetter mest er ytringsfrihet og eierskap av data.

Meldingssystemet er motstandsdyktig mot sensur og overvåking. Imidlertid med et bemerkelsesverdig unntak dersom en «katastrofal asteroidhendelse eller en aggressiv fremmedinvasjon». Teamet bak denne nye plattformen mener at den ikke kan stoppes.

I Mainframe kan meldingene dine ikke åpnes eller følges av uvedkommende. I og med at de sendes på en desentralisert plattform med desentraliserte datatjenester, er det praktisk talt umulig å stoppe eller sensurere meldinger. Dette vil nok ikke bli så populært hos regjeringer og politiinstitusjoner.

Mainframes neste fysiske airdrop blir holdt under Consensus i New York. Så hvis du er ute etter gratis tokens, se etter fargeballongene.

This article by was originally published at CoinCentral.com

Se også Hekta på ICO? Denne appen gjør det verre…


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Kryptoinvestor mistet 60 millioner USD i Bitcoin for godt

James Howells, en 32 år gammel IT-spesialist fortalte nylig historien sin om hvordan han i 2009 mistet mer enn 60 millioner dollar i bitcoin.

7500 Bitcoin

2009 var debutåret til Bitcoin. Prisen på Bitcoin på dette tidspunktet var under 1 dollar, da hash-raten av bitcoin var ekstremt lav på grunn av mangelen på enkeltpersoner som minet kryptovalutaen. Howells minet mer enn 7500 bitcoin over en periode på en uke ved hjelp av enkelt mining-utstyr.

I 2013, da prisen på Bitcoin passerte 100 dollar, begynte Howells å lete etter harddisken som han brukte i 2009 for å lagre private nøkler til de 7500 Bitcoin han hadde utvunnet. Han oppdaget da at i stedet for å kaste en tom harddisk, hadde han feilaktig kastet harddisken med sine private nøkler.

«Jeg minet over 7500 coins over en ukes tid i 2009. Det var bare seks av oss som minet Bitcoin på det tidspunktet. Fire år senere fant jeg to harddisker i en skuff. Den ene var tom, og den andre inneholdt de private nøklene mine. Jeg skulle kaste den tomme harddisken, men ved et uhell kastet jeg den med bitcoin-informasjonen, sa Howells.

Bitcoin mining

Bitcoin er en unik digital ressurs fordi den tvinger sine brukere til å ta ansvar for midlene sine, og eliminerer muligheten for at sentrale institusjoner eller tredjepartsleverandører får tilgang til brukerinformasjon. En ulempe ved dette aspektet av Bitcoin er at hvis en bruker mister de private nøklene til en lommebok, er det umulig å gjenopprette midlene, uansett hvor stor mengde det handler om.

Etter at han skjønte at han hadde kastet bort millioner av dollar, innrømmet Howells at han følte seg fysisk syk. Han uttalte:

«Jeg så prisen gå opp, gjorde beregningen. . . og tenkte, ‘s – – t. Min investering er verdt rundt 2 eller 3 millioner dollar. Et par måneder senere var den verdt 9,9 millioner dollar. Jeg var irritert, pissed off, syk. Jeg snakket med de ansatte på avfallsdeponiet og fortalte historien om at jeg kastet bort en harddisk verdt 10 millioner dollar. De så bare dumt på meg. «

Millioner av Bitcoin er permanent tapt etter lignende historier som Howells. Chainalysis, et blokkjede-fokusert digitalforensics selskap, har anslått at 3,79 millioner Bitcoin er permanent tapt. Det er mer enn 18 prosent av de 21 millionene som er den maksimale tilgangen på Bitcoin.

Les også Jeg mistet coinsa mine – what not to do


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Sosial manipulasjon – vår største trussel

Siden internettets opprinnelse har virusangrep og hacking vært manges verste mareritt. Virus har vært den mest brukte online metoden til å skaffe seg informasjon, ødelegge eller stjele verdier på. Det er bygd opp en milliardindustri basert på vår frykt for virusangrep.

Virus er fremdeles et problem. Men de virusene vi ser i dag er for det meste lite sofistikerte virus snekret sammen av mindre profesjonelle aktører, gjerne unge gutter på gutterommet. Antivirusprogram har fremdeles sin verdi i at de kan stoppe disse angrepene.

Men det som mange ikke vet er at antivirusprogrammer er ubrukelige mot profesjonelle aktører som f. eks. statsansatte hackere og profesjonelle virusprogrammerere. Disse programmererne er så profesjonelle at de uten problemer kan skrive kode som ikke fanges opp av antivirusprogram. Mot disse er vi faktisk maktesløse. Heldigvis er ikke disse så interessert i oss vanlige brukere. Disse menneskene jobber gjerne for statsapparater med å forberede cyberkrig mot stater og organisasjoner, ikke mot enkeltpersoner.

Det å programmere virus for å stjele informasjon fra privatpersoner er på vei til å bli gammeldags, og er heldigvis på vei ut. Dette betyr på ingen måte at vi kan senke skuldrene. Det er fremdeles svært viktig å sikre seg online, spesielt i disse tider der kryptovaluta har gjort sitt inntog. «Lommeboken» på datamaskinen eller smarttelefonen din er naturligvis svært attraktiv for uærlige sjeler.

Jeg har skrevet litt om å sikre seg online i en tidligere artikkel.

Cyberkriminelle har nå skiftet fokus til andre og mer effektive måter for å skaffe seg det de vil ha. Sosial manipulasjon eller Social engineering er metoden som blir mer og mer brukt.

Mange typer angrep benytter seg av elementer av sosial manipulasjon. Både «phishing» og virusvedlegg der en epost lokker deg til å klikke på en link, er også sosial manipulasjon da linken gjerne gir inntrykk av å lede til noe du interesserer deg for eller har lyst å kjøpe.

Denne typen manipulasjon for å tilegne seg data som brukernavn, passord, koder ol. finnes i mange former. Vi har alle hørt om oppringere fra «Microsoft» som er ute etter passord og innloggingsopplysninger. Disse spiller på en innebygd frykt som vi alle har, frykten for å miste dataene våre.

Og hva skjer hvis kriminelle får tak i passordet du opprettet på den nettbutikken du kjøpte de skoene fra i 2013. Jeg tipper at hvis det samme passordet testes på mange forskjellige andre nettsider så vil de før eller siden komme seg inn.

Og hva med:

  • Mannen som henger i kantina, kaféen eller store kontorlandskap og titter over skulderen på de som jobber på datamaskinen sin.
  • Damen fra sykehuset som ringer din mor og forteller at du er utsatt for en ulykke og de trenger fødselsnummeret ditt.
  • Mannen som ringer mobilselskapet ditt og utgir seg for å være deg. Han får tilsendt nytt sim-kort i posten, med ditt nummer.
  • Eposten som forteller at datamaskinen din har fått et virus og at du må klikke på linken for å beskytte deg.
  • Damen som ringer trafikkstasjonen og forteller at hun har mistet del 2 av vognkortet og ber om å få tilsendt et nytt.
  • Mannen som leter gjennom postkassene og stjeler brevet fra banken eller forsikringsselskapet.

Disse menneskene er profesjonelle og utrolig flinke. De kan få den mest mistenksomme kundebehandleren til å felle tårer og gjøre akkurat som de vil.

Mange er ikke klar over hvor lite informasjon en profesjonell cyberkriminell trenger for å f.eks. stjele identiteten din. Navn, adresse, telefonnummer kan være nok. Flinke kriminelle kan bruke slike uskyldige opplysninger som en inngangsport til å grave frem mer informasjon på nettet. Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan et bilde av førerkortet mitt har ligget åpent tilgjengelig på nett på grunn av dårlig datasikkerhet.

Beskyttelse mot sosial manipulasjon begynner med opplæring. Brukere må læres opp til aldri å klikke på mistenkelige lenker og alltid beskytte innloggingsinformasjon, selv på kontoret eller hjemme. Vi har på mange måter gått fra å kunne stole på at et dataprogram beskytter dataene våre, til å selv måtte være bevisst hele tiden. Hver enkelt av oss må sikre oss ved å lære om datasikkerhet, manuelt utføre flere separate sikringstiltak, og å alltid være bevisst på at noen kan forsøke å lure deg.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hva skal vi velge? Blokkjede eller tradisjonell database?

For å forstå forskjellen mellom en blokkjede og en tradisjonell database er det viktig å se på hvordan begge disse er utformet og vedlikeholdt. Blokkjede er mye omtalt som den «nye teknologien som skal forandre verden». Men blokkjede trenger ikke alltid å være det riktige valget for lagring av data.

Tradisjonelle databaser

Tradisjonelle databaser bruker klient-server nettverksarkitektur. Her kan en bruker (klient) endre data som er lagret på en sentralisert server. Kontroll over databasen er lagt til en spesiell myndighet som autentiserer kundens legitimasjon før den gir tilgang til databasen. Siden denne myndigheten er ansvarlig for administrasjon av databasen, kan sikkerheten bli truet hvis denne myndigheten blir kompromittert/hacket. Om så skjer kan dataene i databasen endres, eller til og med slettes.

Tradisjonelle databaser vs. blokkjede

Blokkjede-databaser består av flere desentraliserte noder. Hver node er en del av administrasjonen av nettverket: alle noder bekrefter nye tillegg til blokkjeden, og kan legge inn nye data i databasen. For at et tillegg skal kunne lagres i blokkjeden, må flertallet av noder oppnå konsensus. Denne konsensusmekanismen garanterer for sikkerheten til nettverket, noe som gjør det svært vanskelig å hacke.

I Bitcoin-blokkjeden oppnås konsensus ved bruk av «mining» (å løse komplekse hashing-oppgaver, Proof Of Work), mens Ethereum-blokkjeden bruker satsing av verdi (proof of Stake) som konsensusmekanisme. Hvis du vil lære mer om forskjellen mellom Proof Of Work og Proof Of Stake kan du gå til denne siden.

Integritet og åpenhet

En viktig egenskap i blokkjede-teknologi, som skiller den fra tradisjonell databaseteknologi, er offentlig verifiserbarhet, som igjen garanteres av integritet og transparens i blokkjeden.

Integritet: Alle  brukerne kan være sikker på at dataene de henter ut er uforstyrret og uendret siden de ble registrert i blokkjeden.
Transparens: Alle brukerne kan gå inn og verifisere hvordan blokkjeden har blitt bygd opp over tid.

CRUD vs lese og skrive operasjoner

I en tradisjonell database kan en klient utføre fire operasjoner: Opprette ny, Lese, Endre og Slette (kjent som CRUD-kommandoene).

Blokkjeden er designet for å være én struktur. En bruker kan bare legge til mer data i blokkjeden ved å legge til data i neste blokk. Alle tidligere data er lagret permanent og kan ikke endres eller slettes. Derfor er alle endringer og historikken i blokkjeden synlig for alle brukerne.

Validere og skrive

Blokkjeden tillater to funksjoner: validering av en transaksjon og registrering av en ny transaksjon. En ny transaksjon er en operasjon som endrer tilstanden til dataene som allerede er lagret på blokkjeden. Selv om tidligere oppføringer i blokkjeden alltid vil forbli de samme, kan en ny oppføring endre tilstanden til dataene i de siste oppføringene. Hvis for eksempel blokkjeden har registrert at min Bitcoin-lommebok har 1000 BTC, blir dette tallet permanent lagret i blokkjeden. Når jeg bruker 300 BTC, registreres transaksjonen på blokkjeden, og oppdaterer saldoen i til 700 BTC. Men siden blokkjeden bare kan legge til data, forblir min tidligere saldo  på 1000 BTC også lagret permanent på blokkjeden, til forlystelse for de som er interessert. Derfor kalles blokkjede ofte for et uforanderlig og distribuert regnskap.

Sentralisert vs peer to peer.

Forskjellen er desentralisert kontroll. Desentralisert kontroll eliminerer risikoene ved sentralisert kontroll. Enhver med tilstrekkelig tilgang til en sentralisert database kan stjele eller ødelegge dataene i den. Brukerne er derfor avhengige av sikkerhetsnivået til databaseadministratoren.

Blokkjedeteknologien benytter desentralisert datalagring for å løse dette problemet, og dermed bygge sikkerheten inn i en egen struktur.

Selv om blokkjedeteknologi er godt egnet til å registrere og lagre visse typer informasjon, kan tradisjonelle databaser være bedre egnet for annen type informasjon. Det er viktig for enhver organisasjon å definere hva den ønsker av en database, og se dette behovet opp imot styrkene og svakhetene til begge typene.

Blokkjede Database
Desentralisert kontroll uten en sentral autoritet – Optimalt for tilfeller der partene mangler tillit til hverandre. Dataene er uforanderlig og partene kan se og verifisere data mot en hash fra hvilken som helst organisasjon eller tidsrom. Sentralisert kontroll av en administrator eller autoritet – Partene stoler på administratoren. Men hvis autoriteten som eier nettverket blir kompromittert, kan alle data som er lagret i nettverket også lett kompromitteres.
Full datahistorikk – Et arkiv av alle oppføringer i tillegg til et øyeblikksbilde, inkludert et robust datasett. Dette er er nyttig for revisjon eller ved hvilket som helst behov for innsyn. Oppføringer er tidsstemplet og det er kryptografisk bevist at dataene ikke er endret. Ingen datahistorikk – Informasjonen i databasen er oppdatert på et bestemt tidspunkt. Det kan ikke nødvendigvis bevises at informasjonen ikke har endret seg, fordi parter med tilgang til databasen kan redigere oppføringer.
Ingen konfidensialitet av data – Alt i blokkjeden er synlig for alle parter med tilgang til blokkjeden. Fortrolighet av data – Databaser tillater kun tilgang og innsyn til de som er definert som medlemmer.
Lavere ytelse – Noder bygger konsensus ved å sjekke data som legges til. Blokkjede bruker et peer-to-peer system mellom alle noder som kjører protokollen. Raskere ytelse – Fordi tillit er forutsatt, er det ingen nøling eller forsinkelse i transaksjoner.

 

Hvis tillit og uforanderlighet er viktigst kan en blokkjede-løsning være den beste løsningen. Hvis du derimot er ute etter konfidensialitet og ytelse, kan en database være best egnet.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

GDPR – inkompatibelt med blokkjede?

Artikkel som setter søkelyset på det nye EU-direktivet GDPR og inkompatibiliteten med blokkjedeteknologien.

«Given that blockchain and the GDPR currently don’t work together, one of the two may have to change.»

Håpet er at teknologien kan finne løsninger for å tilpasse seg regelverket. Mange blokkjedeprosjekter jobber for tiden med å designe teknologi som tilfredsstiller kravene til GDPR. Et nytt EU-regelverk forandres ikke over natten, det kan ta år. Konsekvensene gdpr-image-1kan bli at EU setter seg i en posisjon der regelverket hindrer utvikling av ny teknologi, og hele unionen havner bakpå i forhold til resten av verden.

En motsatt konsekvens kan bli at GDPR endrer blokkjedeteknologien i seg selv. En del utviklere jobber for tiden hardt med å endre teknologien slik at den passer inn i GDPR. EU er tross alt et utrolig stort marked som består av mange mektige nasjoner.

Kommentar

Personlig informasjon som er lagret i blokkjeder er i utgangspunktet ikke mulig å endre eller slette. Det kan imidlertid utvikles løsninger der en kan slette selve koblingen til opplysningene, slik at opplysningene ikke lenger kan hentes frem. Jeg tror ikke dette vil være godt nok ihht. GDPR – opplysningene vil fremdeles ligge der til evig tid. Se for deg et scenario i fremtiden der demokratiske valg og stemmegiving gjøres gjennom blokkjede. 20 år senere kommer et ekstremistparti/diktatorisk styre til makten og bruker ny teknologi til å lete frem hvem som har stemt mot de i foregående valg.

Jeg frykter nå at EU i overskuelig fremtid vil bli en sinke mtp. fremtidig blokkjedeteknologi, inkludert kryptovaluta.

 Major blockchain group says Europe should exempt Bitcoin from new data privacy rule

With blockchain, a complete erasure of any stored personal data might not be possible, experts told The Verge.

En titt inn i fremtiden – Blokkjede-baserte sosiale medier

Blokkjede-teknologier har blitt kalt grunnlaget for, og begynnelsen på «Internett 2.0».

Blokkjede-teknologier har utvilsomt skapt en ny epoke i teknologisk utvikling. Bruk av blokkjede som bedriftsløsninger har gitt økt effektivitet og bedre innsyn, noe som ikke eksisterte i tradisjonelle systemer. Finansielle, sosiale og teknologiske bransjer har alle blitt påvirket av at blokkjede-teknologier har blitt implementert i nye plattformer.

Men hva betyr dette for en av verdens raskest voksende bransjer, sosiale medier? Man kan ikke nekte for at sosiale medier er en av de største innovasjonene de siste tiårene. Sosiale medieplattformer har vært pådriver for endring på mange områder. Noen av verdens største selskaper er involvert i, og har direkte nytte av sosiale medier.

Det har i det siste vært mye kontrovers om populære sosiale medier, spesielt Facebook og YouTube. I en beslutning som rammet blokkjede og kryptosamfunnene direkte, forbød Facebook alle annonser som er relatert til kryptovaluta. Twitter og Google har gjort noe lignende. Denne sensuren påvirker markedet negativt, da det begrenser rekkevidden av annonsering og dermed det totale markedets rekkevidde.

Steemit blockchain-basert sosial media plattform

En ny sosial medieplattform kalt Steemit forsøker å endre hvordan sosiale medieplattformer administreres. Sensur er ikke et problem på Steemit.

En annen fordel med Steemit fremfor tradisjonelle sosiale medieplattformer, er at innholdsskapere på Steemit blir betalt av medlemmene av plattformen i stedet for via reklame eller av selve nettstedet.

Steemit bruker «oppstemming» eller «upvoting» på samme måte som den populære sosiale medieplattformen Reddit. Men i stedet for en upvote som representerer et tall alene, representerer det en brøkdel av Steem kryptovaluta. Dette systemet gjør det mulig for leserne av innholdet å bare upvote innlegg (og derfor betale) direkte til forfatteren av hvilke artikler de liker, snarere enn innlegg som er forsøplet av irrelevant reklame. Du kan også endre styrken på upvotingen din, noe som endrer summen av Steem-valuta som innholdsskaperen vil motta. Dette enkle systemet øker plattformens konkurranseevne.

Steemit gjør det mulig å nå gjennom for en ny gruppe av innholdsskapere som tidligere har opplevd vanskeligheter med å tjene penger på skrivingen sin. Alle, over hele verden, kan få tilgang til plattformen og betalt for innholdet de legger ut på nettstedet.

Over 50 000 mennesker bruker Steemit daglig. Dette tallet kan virke lavt sammenlignet med en tradisjonell plattform som Facebook med hundrevis av millioner av daglige brukere. Men uansett er det ganske respektabelt da tallet for bare 3 måneder siden var halvparten.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

8 ting du kan gjøre i dag for å bedre online-sikkerheten din:

  1. Egen epostadresse for hver enkelt konto eller kryptobørs.
  2. Avanserte og lange passord. Bruk en «Password-manager».
  3. Lagre kryptovaluta offline i «Cold wallet» eller «Hard wallet».
  4. Ikke fortell om krypto-porteføljen din på sosiale medier.
  5. Bruk antivirusprogram.
  6. Fjern telefonnummeret ditt fra alle kontoinnstillinger på alle nettsteder.
  7. Bruk to-faktor-autentisering på alt. Ikke bruk «send kode på sms».
  8. Privat informasjon, backup, koder ol. lagres offline og ikke på Dropbox ol.
  9. Vær bevisst på hva du klikker på.

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.