Jeg mistet coinsa mine – what not to do

Opprinnelig artikkel hentet fra nettstedet blog.evercoin.com og oversatt til norsk.

Jeg var dum, og har lyst til å fortelle deg hvordan du ikke skal være dum.

Hvis du er ny innenfor kryptovaluta er det enklest å bruke en børs som Coinbase som for mange er det første stoppet på veien til Krypto Utopia.

Men de fleste lar det ikke være med Coinbase. Coinbase tilbyr for tiden bare Bitcoin, Bitcoin Cash, Ether og Litecoin. Etter Coinbase begynner mange å gjøre litt undersøkelser rundt andre interessante mynter på coinmarketcap.com. Så blir du bitt av basillen og får lyst til å kjøpe mer eksotiske mynter som gir bedre avkastning, for eksempel NEO!

Edvard_Munch_-_The_Scream_-_Google_Art_ProjectFor å kjøpe slik valuta må du videre fra Coinbase og inn på kryptobørser som Evercoin, Poloniex, Shapeshift, Bittrex, Bithumb, og mange andre. På dette tidspunktet er det uunngåelig å ikke ha fått med seg historien om MT GOX, en sentralisert børs som kollapset og tok alle kontoinnehaverenes penger. Derfor oppretter mange sine egne personlige lommebøker (wallets) istedenfor å oppbevare pengene på børsene.

Dette er min historie. Jeg kjøpte noen NEO, og hørte om en kul lommebok kalt NEON som gir deg et gratis «gas» tokens hvis du eier NEO tokens. Jeg tenkte at dette ville jeg prøve. Så jeg lastet ned NEON, og overførte mine NEO-tokens til lommeboken.

Så skjedde katastrofen! Jeg mistet de private nøklene mine da jeg skulle bytte bærbar datamaskin. De bare forsvant… Lang historie kort, hvis du mister de private nøklene til lommeboken din, så er verdiene borte.

En advarsel om private nøkler

Frem til nå har du ikke bekymret deg for begrepet «privat nøkkel». Dette skyldes muligens at Coinbase eller din sentraliserte børs passer på dine private nøkler for deg. Men når du har din egen lommebok, må du passe på dine egne private nøkler. Her er to ting å huske.

  1. Hvis du mister de private nøklene dine, mister du alle verdiene i lommeboken. For alltid. Ingen kan hjelpe deg med å få de tilbake.
  2. Hvis noen får tak i de private nøklene dine, kan de enkelt stjele alle verdiene fra lommeboken din når de vil.

For å unngå å miste private nøkler kan det være nyttig å sikkerhetskopiere de ved å enten skrive dem ut på papir (dette kalles en «papirlommebok» eller «paper wallet»). Men uansett hvilken metode du bruker til å sikkerhetskopiere de private nøklene, husk å oppbevar de utilgjengelig for andre.

Konklusjon:

NEO var en liten pris å betale for en viktig lærepenge. Jeg ser mange som kaster seg inn i kryptovaluta-racet for første gang, samtidig som de prøver å lære om denne teknologien underveis.

Vær smart og sørg for:
1) At du sikrer alle dine lommebøkers private nøkler i sikre sikkerhetskopier.
2) At du sikrer disse sikkerhetskopiene slik at de ikke kan oppdages, stjeles eller hackes av andre.
3) Når du sender coins eller tokens VÆR UTROLIG nøye på at du sender de til riktig adresse, og at dette er en adresse som tar imot akkurat den typen krypto som du skal overføre.

Se ellers mine innlegg om:

Kryptokriminelle og sikkerhet

Hvilken «wallet» skal jeg bruke?

Beskytt coinsa dine – gjør det vanskelig for hackerne

Se for deg Uber uten Uber – smarte kontrakter

Eller forsåvidt Airbnb uten Airbnb….

Mange har sikkert hørt snakk om såkalte «smarte kontrakter» i sammenheng med spesielt Ethereum-blokkjeden. Smarte kontrakter kan være så mangt og gir uante muligheter både for bedrifter og for private.

Se for deg følgende scenario: Du er på reise til Gdansk og ønsker å reise fra hotellet til nærmeste kjøpesenter 6 km unna. Tidligere har du vært vant til å bruke vanlig taxi, men har sluttet med det på grunn av at du blir litt svindlet på pris og kjørelengde hver gang. Derfor har du gått over til Uber. Uber er et genialt konsept der hvem som helst kan frakte personer fra a til b mot et vederlag. Konseptet er UTROLIG mye bedre enn vanlig taxi.

Men trenger vi egentlig Uber for å finne personer som er villig til å frakte deg fra hotellet til kjøpesenteret? Og hvorfor skal vi være avhengig av at en bank skal overføre betalingen til Uber som holder tilbake en liten provisjon før resten av betalingen går til sjåføren?

Tenk deg en app på telefonen som lager og lagrer smarte kontrakter på Ethereum-blokkjeden.

  • Du taster inn at du ønsker å reise fra hotellet til kjøpesenteret for 30 zloty, evt. 0,03 Litecoin.
  • Sjåfører med samme app ser umiddelbart forespørselen din og kan velge å akseptere tilbudet inkludert spesifikasjoner om pris, hentested, hentetid, ankomsttid ol.
  • Idet sjåføren aksepterer tilbudet ditt blir en smart kontrakt lagret i blokkjeden.
  • Sjåfør henter deg innenfor en spesifisert frist på spesifisert sted.
  • Når telefonen din og sjåførens telefon er i nærheten av hverandre og samtidig befinner seg på spesifisert sted (kjøpesenteret) utløses betalingen automatisk.
  • Betalingen går direkte fra din kryptolommebok til sjåførens kryptolommebok i løpet av sekunder.

I tillegg finnes det uante muligheter for å registrere vurderinger, karakterer, kontraktsbrudd ol. På denne måten kan hver enkelt sjåfør bygge opp sitt eget rykte og egen profil innenfor blokkjeden.

Dette er bare et løst eksempel på utallige muligheter der bruk av blokkjede kan eliminere behovet for tillitsskapende tredjeparter eller mellommenn. I dette tilfellet er behovet for både Uber og behovet for bank fjernet.

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hva i $#%&! er en «fork»?

Det finnes to typer «forks» i kryptovaluta;  «hard forks» og «soft forks». I mangel av en god norsk oversettelse velger jeg å fortsette å bruke det engelske ordet videre.

En hard fork er en permanent endring av en blokkjede der nodene på den nye blokkjeden ikke kommuniserer med eller anerkjenner noder eller transaksjoner på den gamle blokkjeden. Hard forks er betydelige endringer som danner en ny blokkjede uten kompatibilitet mellom versjonene – transaksjoner på den gamle kjeden blir ikke gjenkjent på den nye og omvendt. Noder som fortsetter å kjøre den gamle versjonen av programvaren, vil se på de nye transaksjonene som ugyldige. For å mine gyldige blokker på den nye kjeden må alle noder i nettverket oppgradere til den nye programvaren.

En soft fork er derimot bakoverkompatibel i den forstand at gamle transaksjoner kan gjenkjennes av nye noder. I motsetning til en hard fork, vil ikke-oppgraderte noder fortsatt anse nye transaksjoner som gyldige. Hvis ikke-oppgraderte noder fortsetter å mine blokker, vil blokkene de miner avvises av de nodene som har blitt oppgraderte. Derfor må soft forks ha kontroll over mesteparten av hashkraften i nettverket for å lykkes.

Hvorfor «forker» nettverk?

Forks kan enten planlegges og styres av utviklingslaget i et prosjekt eller bli igangsatt av en gruppe utviklere som er utilfreds med et element i et eksisterende prosjekt. For at en fork skal lykkes, er det nødvendig at utviklere har troen på den nye tilnærmingen og anerkjenner den. Derfor er forks basert på åpen kildekode, og demokratisk i naturen. Forks blir foreslått regelmessig og finner sted ofte. Det er generelt akseptert som en sunn del av kryptovalutaens økosystem at samfunnet kan evaluere og bestemme hvilke ideer som er mest lovende.

Nylige og kjente forks

En stor hard fork som nylig ble planlagt var Ethereums byzantiumfork (oktober 2017). Dette var det første trinnet i en to-trinns planlagt oppgradering for Ethereum, som var ment å rette opp i skalerbarhetsproblemer og innlemme private transaksjoner. En annen nylig planlagt hard fork var Moneros fork for å introdusere «Ring CT» som en måte å privatisere transaksjoner på.

To nylig omstridte hard forks var Bitcoin Cash hard fork og Ethereum Classic hard fork. Bitcoin Cash ble foreslått som en hard fork for å øke Bitcoins blokkstørrelse fra 1 MB til 8 MB, noe som ville bidra til å håndtere skalerbarhetsproblemer. Dette var omstridt på grunn av de konsekvenser det kunne få for små minere sin evne til å konkurrere om blokker effektivt. Dermed kunne minerkraften potensielt bli konsentrert i store minerselskap.

Ethereum Classic ble til gjennom en hard fork som svar på et hackerangrep. De fleste i samfunnet (inkludert utviklingsgruppen) valgte å iverksette forken for å reversere effekten av hackerangrepet.

En mindre gruppe ønsket imidlertid å bevare blokkjeden slik den var, inkludert hack. Denne gruppen valgte en hard fork, og den gamle kjeden (inkludert hack) ble da til «Ethereum Classic». Det opprinnelige utviklingslaget derimot, og det meste av fellesskapet fjernet virkningen av hackerangrepet og beholdt navnet «Ethereum» i en ny blokkjede.

Forks kan også komme i form av spinoff-mynter som har viktige forskjeller fra mynten de modelleres etter, men som allikevel deler mye av den samme teknologien. Litecoin er en av de mest berømte spinoff-myntene. Litecoin ble opprettet i 2011 som et alternativ til Bitcoin med raskere blokkbehandlingstid og et større antall mynter for å løse skalerbarhetsproblemer.

Forks vil fortsette å være en viktig del av utviklingen av kryptovaluta i overskuelig fremtid da mange av de eksisterende protokollene fremdeles arbeider for å løse skalerbarhets- og personvernproblemer.

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Bankene skjelver

Flere og flere banker innrømmer nå at kryptovaluta er en reell trussel.

Kryptovalutaers økende popularitet resulterer nå i at mange land viser interesse og et ønske om å forstå. Noen regjeringer ser ikke lenger på forbud mot kryptovaluta som veien å gå, da dette har vist seg nesten umulig å gjennomføre og håndheve. Det betyr derfor at banker i disse landene er overlatt til seg selv, og nå ser på kryptovaluta som en reell trussel. Private banker må nå enten akseptere den økende dominansen til kryptovaluta eller iverksette tiltak for å bekjempe den.

Mange banker håper på at regjeringen skal slå ned på kryptohandel slik at de fortsette med sitt og å være relevante. Imidlertid ser ikke trenden ut til å gå i bankenes favør da mange regjeringer over hele verden tvert imot viser økende interesse for kryptovaluta, enten ved å skape sin egen nasjonale kryptovaluta, regulere kryptovaluta eller… ignorere kryptovaluta.
Tyrkia og Iran har lekt med tanken om å skape sin egen nasjonale kryptovaluta som de tenker skal sameksistere med andre kryptovaluta som Bitcoin. Den japanske regjeringen har for eksempel iverksatt «snille» regler for kryptovaluta, noe som igjen har resultert i økt bruk av digitale valutaer som betaling for varer og tjenester.
Sørkoreanske kryptobørser er opptatt av å selvregulere sine aktiviteter, mens USA har fokus på å ikke «drepe» innovasjon ved å innføre reguleringer for raskt.

Denne krypto-vennlige holdningen fra noen av de største landene innenfor handel med kryptovaluta, har resultert i at mange banker ser kryptovaluta som en reell trussel mot virksomheten.

Nylig kom den Indiske statsbanken med en uttalelse om at de ser for seg at blokkjede-teknologien tar over banksektoren innen 2030. I uttalelsen sa de også at de samarbeider med banker rundt om i landet for å bekjempe dette.
Bank of America har erklært at kryptovaluta utgjør en trussel for deres fremtid og virksomhet. Selv om de ikke direkte vil innrømme økt interesse for kryptovaluta, taler en slik uttalelse for seg selv.

Den polske sentralbanken finansierte også nylig en YouTube-annonsering mot kryptovaluta. Annonsen har hatt mer enn en halv million visninger. Annonsen fokuserer på at statlig utstedt valuta er overlegen i forhold til kryptovaluta. De sendte i tillegg ut en melding om at kryptovaluta er svindel som i Polen ikke vil bli akseptert som betalingsmiddel.
Nordea har nedlagt forbud for alle sine 31 000 ansatte mot å kjøpe Bitcoin eller annen kryptovaluta. I tillegg har de gått så langt som å stenge kunder ute, samt stenge kontoen til en av de største innenfor handel med Bitcoin i Norge.

Disse handlingene og uttalelsene forteller litt hvor stor trussel kryptovaluta er for bankene. Bankene må nå iverksette tiltak for å henge med og forbli relevant i fremtiden.

Hva er dine tanker om bankenes fremtid? Legg inn din kommentar nederst på siden.


 

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

De vil garantert takke deg senere

Hva med å gi Bitcoin i gave? Det ideelle gavetipset som bare gir og gir og kanskje tar…

bitcoinpaperwallet.com

Denne nettsiden lar deg lage og skrive ut pene gavekort i form av en paper wallet som kan tilpasses på forskjellige måter. Du kan velge mellom å gi bort Bitcoin (BTC), Litecoin (LTC) eller Dogecoin (DOGE).

Gavekortene finnes på mange språk, men ikke norsk. Du kan imidlertid bruke engelsk (eller dansk om det er lettere). Det lønner seg å bruke litt tid på å kalibrere skriveren din for best mulig resultat. Papir av god kvalitet er også å foretrekke.

Wallet-generatoren genererer en ny privat nøkkel (private key) til lommeboken som brukes i gavekortet. Du kan for sikkerhets skyld validere den private nøkkelen til slutt for å sjekke at den er ekte.

Du kan velge selv hvilken sum du vil overføre. Valgfri sum kan også printes på kortet.
Deretter overfører du valuta til adressen (public key) som er printet på kortet.

Til slutt kan du bestille spesialtilpassede lynlåsposer og hologram klistremerker for et mer profesjonelt utseende.

Send så til mottaker.

 

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Kryptokriminelle og sikkerhet

To vanlige teknikker brukt av cyberkriminelle.

Den eksplosive økningen i populariteten til kryptovaluta har ført til at det har oppstått et helt nytt marked for cyberkriminelle som er ute etter verdiene dine. Disse kriminelle er ekstremt gode til å holde seg oppdatert, og de endrer hele tiden taktikken de bruker.

For oss vanlige dødelige er det nyttig og nødvendig å holde seg informert og oppdatert på nye teknikker for å holde investeringene våre trygge. Holdere av kryptovaluta er ettertraktede mål for svindlere og kriminelle. Flere ganger har vi sett på nyhetene at kryptoholdere har blitt kidnappet og truet til å gi fra seg private kryptonøkler. Blant de mange teknikkene som brukes av cyberkriminelle er det spesielt  to teknikker som er vanlige for å svindle enkeltpersoner og institusjoner.

1. Phishing svindel

Kommer av å «fiske» etter innloggingsopplysninger, passord og andre opplysninger. Kriminelle oppretter annonsekampanjer som ligner på et legitimt prosjekt eller produkt. Dette kan være i form av en nettside, et reklamebanner eller en epost i innboksen din. Ifølge en undersøkelse utført av Cisco i samarbeid med det ukrainske cyberpolitiet ble det oppdaget at i Ukraina alene har omtrentlig 50 millioner dollar hittil blitt stjålet med denne teknikken, og over 2 millioner dollar stjålet i de siste 4 ukene av 2017.

Gjerningsmennene bak slike angrep oppretter nettsteder som ligner på legitime nettsteder, men endrer en eller to bokstaver fra det opprinnelige nettstedets domenenavn. Dette kan være utrolig vanskelig å legge merke til når du klikker rundt på nettet.

Et eksempel på slike opprettede nettsteder er blockclain.com eller blockchien.com. Selv med engelsk som morsmål kan dette være vanskelig å legge merke til. Den vanligste måten å spre disse lenkene på er via epost. De fremmer også slike nettsteder via Google AdWords og Facebook, slik at de ser enda mer ekte ut. Det er derfor viktig å alltid være oppmerksom på detaljene i adressefeltet på nettleseren din før du logger inn på nettsider.

2. Cryptojacking

Den andre metoden som blir mer og mer vanlig er kryptojacking. Kryptojacking er en metode hvor mobiltelefoner og PCer blir kapret for så å bli brukt ulovlig til mining. Den vanligste mynten som mines med slik malware er Monero.

En av måtene cyberkriminelle kryptojacker på er ved å lure ofre til å klikke på lenker som leder til nettsider med ondsinnet kode. Hvis du klikker på en slik kobling vil det lagres et krypto mining-skript på datamaskinen eller mobiltelefonen din. Deretter vil dette skriptet jobbe i bakgrunnen uten at du vet om det. Alt dette kan unngås ved å være årvåken og unngå å åpne usikre lenker.

Dette er en trussel fordi slik mining kan føre til at offerets datamaskin eller mobil blir tregere enn normalt i tillegg til at den bruker mye energi. Batteriet på mobilen/dataen vil typisk tappes ganske raskt hvis du er infisert av slik malware. Den gode nyheten er at det kan forebygges, og også stoppes hvis du allerede er infisert.

Jeg har også skrevet en artikkel om hvordan du kan sikre deg online med to-faktor-autentisering.

Hvilke tiltak har du iverksatt for å sikre dataene dine? Kommenter nedenfor.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Så du vil vite mer om blokkjede?

Blokkjede er en algoritme og distribuert datastruktur for styring av elektronisk informasjon og elektroniske verdier. Dette gjøres uten et sentralt mellomledd, og mellom relativt anonyme aktører. Blokkjede-arkitekturen ble opprinnelig designet for Bitcoin og løftet frem av en radikal tanke om avvisning av ordinære valutaer og bankstyrte betalinger.

Hvordan virker blokkjede?

Som sagt ble blokkjede oppfunnet i anledning Bitcoin. Utvikleren av Bitcoin, Satoshi Nakamoto ønsket at folk skulle kunne bruke penger uten forsinkelser, regulering eller behovet for å kjenne eller stole på mellomledd.

Det sentrale problemet med elektroniske kontanter i dag er dobbelbruk. Fordi rene elektroniske penger bare er data, er det ingenting som hindrer en fra å prøve å bruke pengene to ganger. I dag er det tredjeparter, som regel banker, som passer på at dette ikke skjer. Blokkjede løser dobbelbruk-problemet uten et digitalt reservefond eller lignende form for oppsyn fra en tredjepart.

Blokkjede overvåker og verifiserer transaksjoner ved å bruke et desentralisert nettverk av frivillige noder som i praksis stemmer på i hvilken rekkefølge transaksjoner skal utføres. Nettverksalgoritmen sikrer i tillegg at hver transaksjon er unik og at den ikke kan utføres flere ganger.

ledger_nano-s_7-2-8x9-0

Bitcoin-nettverket består av flere tusen slike frivillige noder. Når et flertall av nodene blir enige (oppnår konsensus) om at alle de siste transaksjonene er unike (det vil si ikke dobbeltbruk), blir de forseglet ved hjelp av kryptografi i en blokk. Hver nye blokk er koblet til tidligere forseglede blokker og skaper en kjede av akseptert historie. Dermed opprettholdes også et verifisert register av hver enkelt transaksjon.

Bitcoins blokkjedefunksjonalitet og sikkerhet garanteres fordi tusenvis av noder sammen blir enige om rekkefølgen og ektheten av transaksjonene. Nettverkets diffuse natur sikrer at transaksjoner og saldoer registreres uten forsinkelser. I tillegg er nettverket motstandsdyktig mot angrep fra selv et stort antall uærlige aktører. Faktisk forblir registeret av transaksjoner og saldoer sikkert så lenge et flertall (51 prosent) av nodene forblir ærlige.

Et av Bitcoin-blokkjedens mest innovative aspekter er hvordan den stimulerer nodene til å delta i den intensive konsensusbyggingen. Dette skjer ved at noder blir belønnet med en fast sum Bitcoin hver gang en ny blokk blir verifisert og lagt til kjeden. Denne belønningen i form av Bitcoin i bytte mot maskinkraft kalles «mining».

For å forstå blokkjede holder det ikke med å lese én tekst én gang. Avslutt gjerne med å se gjennom denne 6-minutters videoen: How does a blockchain work – Simply Explained

 

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Gode nyheter for oss som holder NEO?

Etter min mening kan det se ut som at forbudet mot kryptovaluta, tokens og ICO i Kina erneo på vei til å bli opphevet. Når kineserene finner ut at det var en dårlig ide å forby krypto og ser at resten av verden får et forsprang, vil NEO eksplodere. Mange refererer til NEO som den kinesiske Ethereum. Plattformen fokuserer på smarte kontrakter, men med større vekt på mindre energiforbruk og allsidighet. Den støtter også flere programmeringsspråk og er også mye raskere. Tenk på det på denne måten; hvis Ethereum er råolje, så er NEO ren energi.
NEO er en av de mest myndighetsvennlige og reguleringsvennlige valutaene i Asia og vil få en kjempefordel når de umiddelbart vil tilpasse seg reguleringene som Kina snart kommer med. Jeg har også en mistanke om at kinesiske myndigheter vil støtte og bygge videre på NEO-nettverket når forbudet avsluttes. Det er også viktig å merke seg at NEO har mektige venner i selskaper som Microsoft og Alibaba.
Ethereum har allerede konkurranse fra Ethereum classic og Cardano i sine markeder, men NEO ser ut til å være i kontroll over et stort kinesisk marked.


Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Bitcoin er «bedre enn gull på å være gull»

Taler John Pfeffer, hedgefondssjef i Pfeffer Capital sa på den 23. årlige Sohn-konferansen at Bitcoin er den første levedyktige kandidaten som kan erstatte gull, og er bedre enn edelt metall «på alle måter», rapporterte MarketWatch 23. april.

Pfeffer slo fast på CNBCs «Fast Money» i går at han forutser at Bitcoin ville stige til «ikke mindre enn $ 90 000 og potensielt så høyt som $ 700 000.» Pfeffer sa at BTC og kryptoeiendeler generelt bør betraktes som risikovillig kapitalinvestering: «de kan gå ned til null, men de kan også bli verdt mye mer.»

Han forklarte at hans minimumsestimat på $ 90.000 vil holde hvis Bitcoin «blir lik gullbeholdninger i privat eie som i dag er omtrent $ 1,5 milliarder av totalverdien på omtrent $ 150 milliarder.»

Han sa at høyere prisverdier, opp mot $ 700 000, kan nås hvis Bitcoin blir en stor reservevaluta, noe han vurderer som mindre sannsynlig, men likevel mulig. Han ga et cirkatall for dette andre scenariet i gårsdagens tale, og sa at hvis Bitcoin fortrenger 25% av valutareservene i verden, vil totalverdien nå $ 6,4 billioner.

«Gull, ærlig talt, er ganske dumt. Vi er et spacefarende, digitalt samfunn, og vi bruker fortsatt et gult metall som målestokk på verdi. På et eller annet tidspunkt vil vi oppdage en bedre teknologi, og Bitcoin er den første kandidaten. Vi får se om det vil fungere.»

Han understreket at han ikke hadde tenkt at Bitcoin vil bli brukt til å «betale for kaffe» i utviklede land, men at i enkelte land med kriserammede valutaer kan Bitcoin bli viktig i dagliglivet.

På spørsmål om en tidsramme spår han at $ 90 000, «bare ti ganger dagens pris», kan nås innen et par år med fortsatt institusjonelle investeringer i den private sektoren.

Pfeffers perspektiv minner om Winklevoss-tvillingenes uttalelse i 2016 om at Bitcoin som et verdilager er «bedre på å være gull enn gull» selv.

Kilde: www.cointelegraph.com

Har du meninger om dette? Legg inn din kommentar nederst på siden.

Beskytt coinsa dine – gjør det vanskelig for hackerne

Kryptovaluta og blokkjede er nå i sin spede begynnelse, på mange måter der internett var i ca 1996. Det vil si at mye fremdeles er ganske komplisert for vanlige folk. Hackerne vet å benytte seg av dette.

Hensikten med denne artikkelen er å lære deg litt mer om sikkerhet og enkle grep du kan gjøre for å beskytte deg selv.

I denne artikkelen vil jeg ta for meg to-faktor-autentisering, heretter kalt 2FA. Dette er ledger_nano-s_1-6-0x6-0-0ikke ukjent for de fleste av oss. Mange av oss bruker allerede 2FA i form av Bank-ID brikken når vi logger oss på nettbanken eller gjør kjøp i nettbutikker ol. 2FA betyr bare at sikkerheten består av 2 faktorer istedenfor 1. De to er passord pluss kode fra brikke.

De fleste store nettsteder som tar sikkerhet på alvor tilbyr også 2FA, men da i form av en app på telefonen din istedenfor en fysisk brikke. De mest kjente og brukte appene er Authy og Google Authenticator. Selve bruken/innlogging ved hjelp av disse appene er veldig enkelt. Det som kan være litt komplisert er å sette opp de enkelte nettstedene du benytter til å bruke 2FA. Her vil jeg anbefale at du setter av tid og konsentrasjon for hvert enkelt nettsted som skal sikres. Opprettelse av 2FA kan være dypt begravd i innstillingene til nettstedet.

Nettsteder som etter min mening MÅ sikres med 2FA er:

  • Google
  • Epost
  • Facebook
  • Instagram og alle andre sosiale nettverk
  • Kryptobørser
  • Online lagringstjenester som Google Disk, OneDrive, Dropbox ol.
  • PayPal
  • Andre nettsteder som er viktige for DEG

Det ALLER viktigste er å sikre eposten din. Dersom noen tar kontroll over epost-kontoen din er det svært enkelt for de å bestille nye passord til alle de andre tjenestene dine.

Google har en variant av 2FA der de tilbyr å sende kode direkte til mobilnummeret ditt istedenfor at du må lete frem kode å taste inn fra Authy. IKKE velg denne løsningen. Jeg vil egentlig anbefale at du fjerner alle spor av mobilnummeret ditt i innstillingene på hele Google.

Den mest brukte hackemetoden rettet mot kryptoholdere for tiden er å stjele mobilnummeret ditt for så å logge seg inn på Gmail. Mange i USA har blitt utsatt for slik svindel, og det er bare et spørsmål om tid før vi får se de første tilfellene i Norge.

Fremgangsmåten de bruker for å få fatt i mobilnummeret ditt på er følgende:

  1. Tårevåt historie til kundeservice i f.eks Telenor om at ektemannen har nettopp dødd i en trafikkulykke og telefonen hans er knust. Konen trenger telefonen hans  for å avslutte viktige forhandlinger, hente ut telefonnummer, viktige meldinger ol.
  2. Kundeservice sender ukritisk ut nytt simkort og ny PIN-kode til oppgitt adresse, evt. hjemmeadresse til abonnementeier.
  3. Hacker henter simkortet i postkassen sin eller postkassen til abonnementeier.
  4. Hacker setter simkortet inn i sin egen mobil.

Hvis du har satt opp at 2FA-meldinger går til mobilnummeret ditt istedenfor at du selv må taste inn koden fra Authy er du hacket. Deretter går hackerne grundig til verks med å endre passord til kryptobørsene dine for så å logge seg inn og flytte verdiene dine over til sin egen wallet. Dette greier de ikke hvis du har satt opp 2FA ved å bruke Authy eller Google Authenticator.

Last ned Authy på Google Play

Last ned  Authy på App Store

Har du meninger om dette? Legg inn din kommentar nederst på siden.

Så du vil lære mer?

Blokkjede, kryptografi og kryptovaluta er kompliserte greier. Det er vanskelig å finne lettforståelig skriftlig informasjon om temaene, iallefall på norsk.

Jeg har kommet frem til at den letteste måten å lære på er å begrave seg i podcasts og Youtube-videoer. Det er mye lettere å lære på den måten enn å konsentrere seg om vanskelig tekst på engelsk.

Når det er sagt så har jeg ikke funnet noe særlig med podcasts eller videoer på norsk heller. Men engelsk er iallefall mye lettere å forstå audiovisuelt.

Nedenfor har jeg lagt opp en liste over podcasts jeg har hatt god nytte av og anbefaler. En del av episodene kan være for spesielt interesserte. Gå gjennom episodelistene og plukk ut de episodene du synes virker interessant ut ifra ditt kunnskapsnivå, eller velg de episodene jeg har listet opp som anbefalinger.

Jeg bruker Player FM som podcast-spiller på min Android telefon.

Så er det bare å benytte enhver anledning på bussen, i bilen eller når du vasker gulv til å lytte og lære.

Bad Crypto Podcast:

Anbefalte episoder

Unchained:

Anbefalt episode

Crypto news weekly

Crypto 101

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Hva skal til for å erstatte Bitcoin?

Likte spesielt denne delen:
«One of the greatest things that Satoshi did was disappear. In the early days of Bitcoin, Satoshi controlled a lot of what was developed. By disappearing, we’ve now got a situation where parties that don’t like each other (users of various affiliations) all have some say in how the network is run.»
@«What would it take to displace Bitcoin? Most likely an innovation at least as big as Bitcoin itself or a bug that makes Bitcoin insecure. Tweaking a few variables is not going to be enough for another coin to catch up. Even adding a big feature (e.g. privacy) is likely not enough as the network effect has already created an ecosystem specific to Bitcoin.»
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Glem Bitcoin – andre generasjons internett kommer

Fritt oversatt: «….blokkjede anses som andre generasjons internett. Den første generasjonen har i flere tiår vært et internett av informasjon. Nå får vi et internett for verdier.Quantum-TopArt-603192399
Alt av verdi, inklusiv penger, identitet, kulturelle eiendeler som musikk, avstemninger som valg osv. kan lagres, administreres, handles med og flyttes på en sikker og privat måte.»
Forget bitcoin, the revolution behind it is going to change the world, it’s called blockchain. The question is are we ready for it?
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta blir stadig større i dagens samfunn, men det er få som vet hva det egentlig handler om. I mediebildet har kryptovaluta flere ganger blitt svartmalt. De negative sidene  har fått mer oppmerksomhet enn de gode. Så hva er egentlig valutaen alle hvisker om?

For å kunne forstå kryptovaluta, må du forstå hva penger og valuta er.
I følge Wikipedia er penger i en samfunnsøkonomisk forståelse noe som oppfyller tre kriterier; at det fungerer som akseptert byttemiddel, verdifastsettelse og til verdioppbevaring.

Bitcoin – den første og mest kjente

En av de mer kjente kryptovalutaene er Bitcoin, mye fordi den har vært med fra starten, og fordi den brukes som akseptert betalingsmiddel på stadig flere arenaer i verdenssamfunnet. Mange har også hørt om den fordi noen av de som var med fra starten har blitt rike av å ikke kvitte seg med sine Bitcoins.

Det finnes om lag 1500 ulike kryptovalutaer, og de er gjerne knyttet opp mot et prosjekt og et team som har et mål om å få til noe samfunnsnyttig. Det er liten tvil om at det blant så mange valutaer også er en del som ikke er spesielt langtlevende og seriøse.

Oversikten over ulike kryptovalutaer finner du på coinmarketcap.com – der finner du også ut hvor de kjøpes/selges og lenker til informasjon bak valutaen.

Kryptovaluta = valuta 2.0

Noen ser på kryptovaluta som valuta 2.0 – og kaller tradisjonell valuta for FIAT-penger, det vil si penger som nasjonalstaten sier skal ha en verdi, men som ikke har noen fysiske verdier som backer dem opp. Man kan mene mye om kryptovaluta, men at de har kommet for å bli, det er sikkert.

Kryptovaluta er en form for valuta der ikke nasjoner eller banker står bak. Foreløpig er det noe mer komplisert å bruke kryptovaluta over alt, men løsningene kommer raskt.

Pengenes historie

Før man hadde penger byttet man det man produserte inn i andre varer man hadde bruk for. Dette var utfordrende. La oss si at du har en ku og vil ha korn, hvor mye er da høyre bakben verdt i korn? Hvordan skal den som har en kylling å bytte bort finne ut hva den er verdt i korn?

Fordi et byttesamfunn er tungvint, kom pengesystemet på banen. Man valgte noe som var sjeldent, målbart og noe som alle aksepterte. Ofte Gull eller et annet verdifullt materiale.
Gull kunne man måle vekten på, før man begynte å lage mynter med bilde av keiseren på.

Fra byttehandel til papirpenger

De første papirpengene kunne man ta med til banken for å veksle papirlappen inn i en bestemt vekt av gull. Det tok en stund før folk stolte på papirpenger.

Etter hvert begynte land å garantere for pengenes verdi, først med en gullreserve, men etter hvert bare med landets verdier. Ulike land har da ulik valuta, og verdien kan variere på verdensmarkedet ut fra landets økonomiske situasjon. I noen land mister folk tilliten til landets valuta, og man kan oppleve hyperinflasjon, altså at pengene mister sin verdi over natten.

Hele bakgrunnen for at man hadde et ønske om å kunne få gjennomført betaling mellom folk uten å gå via et bankvesen kommer fra en sterk mistillit til bankvesenets profittjag og ukloke valg. Du har kanskje fått med deg finanskrisen der flere banker spilte en sentral rolle i det økonomiske kaoset som oppsto.

kryptofinans_groupheader

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Fremtiden til virkelig desentraliserte og distribuerte blokkjeder?

Enkelte hevder at blokkjedeteknologi er svaret på sikkerhetsspørsmålene som dataverdenen har slitt med lenge. Til en viss grad er jeg enig i dette. I dag kan du stjele penger og opplysninger ved å hacke deg inn på noen få servere som tilhører en institusjon, bank el. Med virkelig desentraliserte og distribuerte blokkjeder vil dette være tilnærmet umulig.
GetImageSpørsmålet er vel om befolkningen i fremtiden vil godta at myndighetene og bankene IKKE har kontroll over sensitive persondata og verdiene våre. For menigmann finnes det ikke i dag et alternativ som er tillitsskapende nok. I Vesten er vi vant til å tro at institusjonene våre er så sikre som de kan være. Blokkjedeteknologi hvor sensitive data og verdier ligger spredt på tusenvis av datamaskiner blir vanskelig å selge inn, og krever i så fall MYE kunnskapsoverføring.
I vesten hvor vi har relativt velfungerende statsapparater og banksystemer skal det mye til å overbevise folk flest at det er bedre at «ikke banken tar vare på pengene dine». I andre deler av verden og i korrupte og ustabile land har kryptovaluta og blokkjede mer for seg.
Jeg kan se for meg at som desentraliserte og distribuerte nettverk vil blokkjedeteknologien bli adoptert av myndighetene og institusjonene selv. Det vil si at private og offentlige aktører vil opprette sine egne, interne blokkjeder som de selv har total kontroll over og som heller ikke er basert på åpen kildekode. Og vipps så forsvant ekte desentralisering og distribusjon.
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.