Hva skal vi velge? Blokkjede eller tradisjonell database?

For å forstå forskjellen mellom en blokkjede og en tradisjonell database er det viktig å se på hvordan begge disse er utformet og vedlikeholdt. Blokkjede er mye omtalt som den «nye teknologien som skal forandre verden». Men blokkjede trenger ikke alltid å være det riktige valget for lagring av data.

Tradisjonelle databaser

Tradisjonelle databaser bruker klient-server nettverksarkitektur. Her kan en bruker (klient) endre data som er lagret på en sentralisert server. Kontroll over databasen er lagt til en spesiell myndighet som autentiserer kundens legitimasjon før den gir tilgang til databasen. Siden denne myndigheten er ansvarlig for administrasjon av databasen, kan sikkerheten bli truet hvis denne myndigheten blir kompromittert/hacket. Om så skjer kan dataene i databasen endres, eller til og med slettes.

Tradisjonelle databaser vs. blokkjede

Blokkjede-databaser består av flere desentraliserte noder. Hver node er en del av administrasjonen av nettverket: alle noder bekrefter nye tillegg til blokkjeden, og kan legge inn nye data i databasen. For at et tillegg skal kunne lagres i blokkjeden, må flertallet av noder oppnå konsensus. Denne konsensusmekanismen garanterer for sikkerheten til nettverket, noe som gjør det svært vanskelig å hacke.

I Bitcoin-blokkjeden oppnås konsensus ved bruk av «mining» (å løse komplekse hashing-oppgaver, Proof Of Work), mens Ethereum-blokkjeden bruker satsing av verdi (proof of Stake) som konsensusmekanisme. Hvis du vil lære mer om forskjellen mellom Proof Of Work og Proof Of Stake kan du gå til denne siden.

Integritet og åpenhet

En viktig egenskap i blokkjede-teknologi, som skiller den fra tradisjonell databaseteknologi, er offentlig verifiserbarhet, som igjen garanteres av integritet og transparens i blokkjeden.

Integritet: Alle  brukerne kan være sikker på at dataene de henter ut er uforstyrret og uendret siden de ble registrert i blokkjeden.
Transparens: Alle brukerne kan gå inn og verifisere hvordan blokkjeden har blitt bygd opp over tid.

CRUD vs lese og skrive operasjoner

I en tradisjonell database kan en klient utføre fire operasjoner: Opprette ny, Lese, Endre og Slette (kjent som CRUD-kommandoene).

Blokkjeden er designet for å være én struktur. En bruker kan bare legge til mer data i blokkjeden ved å legge til data i neste blokk. Alle tidligere data er lagret permanent og kan ikke endres eller slettes. Derfor er alle endringer og historikken i blokkjeden synlig for alle brukerne.

Validere og skrive

Blokkjeden tillater to funksjoner: validering av en transaksjon og registrering av en ny transaksjon. En ny transaksjon er en operasjon som endrer tilstanden til dataene som allerede er lagret på blokkjeden. Selv om tidligere oppføringer i blokkjeden alltid vil forbli de samme, kan en ny oppføring endre tilstanden til dataene i de siste oppføringene. Hvis for eksempel blokkjeden har registrert at min Bitcoin-lommebok har 1000 BTC, blir dette tallet permanent lagret i blokkjeden. Når jeg bruker 300 BTC, registreres transaksjonen på blokkjeden, og oppdaterer saldoen i til 700 BTC. Men siden blokkjeden bare kan legge til data, forblir min tidligere saldo  på 1000 BTC også lagret permanent på blokkjeden, til forlystelse for de som er interessert. Derfor kalles blokkjede ofte for et uforanderlig og distribuert regnskap.

Sentralisert vs peer to peer.

Forskjellen er desentralisert kontroll. Desentralisert kontroll eliminerer risikoene ved sentralisert kontroll. Enhver med tilstrekkelig tilgang til en sentralisert database kan stjele eller ødelegge dataene i den. Brukerne er derfor avhengige av sikkerhetsnivået til databaseadministratoren.

Blokkjedeteknologien benytter desentralisert datalagring for å løse dette problemet, og dermed bygge sikkerheten inn i en egen struktur.

Selv om blokkjedeteknologi er godt egnet til å registrere og lagre visse typer informasjon, kan tradisjonelle databaser være bedre egnet for annen type informasjon. Det er viktig for enhver organisasjon å definere hva den ønsker av en database, og se dette behovet opp imot styrkene og svakhetene til begge typene.

Blokkjede Database
Desentralisert kontroll uten en sentral autoritet – Optimalt for tilfeller der partene mangler tillit til hverandre. Dataene er uforanderlig og partene kan se og verifisere data mot en hash fra hvilken som helst organisasjon eller tidsrom. Sentralisert kontroll av en administrator eller autoritet – Partene stoler på administratoren. Men hvis autoriteten som eier nettverket blir kompromittert, kan alle data som er lagret i nettverket også lett kompromitteres.
Full datahistorikk – Et arkiv av alle oppføringer i tillegg til et øyeblikksbilde, inkludert et robust datasett. Dette er er nyttig for revisjon eller ved hvilket som helst behov for innsyn. Oppføringer er tidsstemplet og det er kryptografisk bevist at dataene ikke er endret. Ingen datahistorikk – Informasjonen i databasen er oppdatert på et bestemt tidspunkt. Det kan ikke nødvendigvis bevises at informasjonen ikke har endret seg, fordi parter med tilgang til databasen kan redigere oppføringer.
Ingen konfidensialitet av data – Alt i blokkjeden er synlig for alle parter med tilgang til blokkjeden. Fortrolighet av data – Databaser tillater kun tilgang og innsyn til de som er definert som medlemmer.
Lavere ytelse – Noder bygger konsensus ved å sjekke data som legges til. Blokkjede bruker et peer-to-peer system mellom alle noder som kjører protokollen. Raskere ytelse – Fordi tillit er forutsatt, er det ingen nøling eller forsinkelse i transaksjoner.

 

Hvis tillit og uforanderlighet er viktigst kan en blokkjede-løsning være den beste løsningen. Hvis du derimot er ute etter konfidensialitet og ytelse, kan en database være best egnet.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.


Bruker du denne linken når du oppretter
konto vil vi begge få 10 dollar i Bitcoin 🙂



Kategorier:Artikler, Guider/tips

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Skriv et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.