Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta blir stadig større i dagens samfunn, men det er få som vet hva det egentlig handler om. I mediebildet har kryptovaluta flere ganger blitt svartmalt. De negative sidene  har fått mer oppmerksomhet enn de gode. Så hva er egentlig valutaen alle hvisker om?

For å kunne forstå kryptovaluta, må du forstå hva penger og valuta er.
I følge Wikipedia er penger i en samfunnsøkonomisk forståelse noe som oppfyller tre kriterier; at det fungerer som akseptert byttemiddel, verdifastsettelse og til verdioppbevaring.

Bitcoin – den første og mest kjente

En av de mer kjente kryptovalutaene er Bitcoin, mye fordi den har vært med fra starten, og fordi den brukes som akseptert betalingsmiddel på stadig flere arenaer i verdenssamfunnet. Mange har også hørt om den fordi noen av de som var med fra starten har blitt rike av å ikke kvitte seg med sine Bitcoins.

Det finnes om lag 1500 ulike kryptovalutaer, og de er gjerne knyttet opp mot et prosjekt og et team som har et mål om å få til noe samfunnsnyttig. Det er liten tvil om at det blant så mange valutaer også er en del som ikke er spesielt langtlevende og seriøse.

Oversikten over ulike kryptovalutaer finner du på coinmarketcap.com – der finner du også ut hvor de kjøpes/selges og lenker til informasjon bak valutaen.

Kryptovaluta = valuta 2.0

Noen ser på kryptovaluta som valuta 2.0 – og kaller tradisjonell valuta for FIAT-penger, det vil si penger som nasjonalstaten sier skal ha en verdi, men som ikke har noen fysiske verdier som backer dem opp. Man kan mene mye om kryptovaluta, men at de har kommet for å bli, det er sikkert.

Kryptovaluta er en form for valuta der ikke nasjoner eller banker står bak. Foreløpig er det noe mer komplisert å bruke kryptovaluta over alt, men løsningene kommer raskt.

Pengenes historie

Før man hadde penger byttet man det man produserte inn i andre varer man hadde bruk for. Dette var utfordrende. La oss si at du har en ku og vil ha korn, hvor mye er da høyre bakben verdt i korn? Hvordan skal den som har en kylling å bytte bort finne ut hva den er verdt i korn?

Fordi et byttesamfunn er tungvint, kom pengesystemet på banen. Man valgte noe som var sjeldent, målbart og noe som alle aksepterte. Ofte Gull eller et annet verdifullt materiale.
Gull kunne man måle vekten på, før man begynte å lage mynter med bilde av keiseren på.

Fra byttehandel til papirpenger

De første papirpengene kunne man ta med til banken for å veksle papirlappen inn i en bestemt vekt av gull. Det tok en stund før folk stolte på papirpenger.

Etter hvert begynte land å garantere for pengenes verdi, først med en gullreserve, men etter hvert bare med landets verdier. Ulike land har da ulik valuta, og verdien kan variere på verdensmarkedet ut fra landets økonomiske situasjon. I noen land mister folk tilliten til landets valuta, og man kan oppleve hyperinflasjon, altså at pengene mister sin verdi over natten.

Hele bakgrunnen for at man hadde et ønske om å kunne få gjennomført betaling mellom folk uten å gå via et bankvesen kommer fra en sterk mistillit til bankvesenets profittjag og ukloke valg. Du har kanskje fått med deg finanskrisen der flere banker spilte en sentral rolle i det økonomiske kaoset som oppsto.

kryptofinans_groupheader

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Sliter du med å forstå?

Er du litt ny og sliter med å forstå alle begrepene i kryptoverdenen? Sett av en time av dagen din til denne Youtube-serien.
Den forklarer det viktigste om blokkjede og kryptovaluta. Serien er delt opp i små, lettforståelige videosnutter på 5-6 minutter som tar for seg det grunnleggende.
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Bitcoin erklært halal

“Positive Fud Additional 1.8 billion people will now be able to buy #bitcoin#bitcoin is declared halal and holy for Islamic Community. Expect a bounce as soon as Saudi Arabia, Qatar & Abudhabi Sovereign Funds enters Crypto Markets.»
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Fremtiden til virkelig desentraliserte og distribuerte blokkjeder?

Enkelte hevder at blokkjedeteknologi er svaret på sikkerhetsspørsmålene som dataverdenen har slitt med lenge. Til en viss grad er jeg enig i dette. I dag kan du stjele penger og opplysninger ved å hacke deg inn på noen få servere som tilhører en institusjon, bank el. Med virkelig desentraliserte og distribuerte blokkjeder vil dette være tilnærmet umulig.
GetImageSpørsmålet er vel om befolkningen i fremtiden vil godta at myndighetene og bankene IKKE har kontroll over sensitive persondata og verdiene våre. For menigmann finnes det ikke i dag et alternativ som er tillitsskapende nok. I Vesten er vi vant til å tro at institusjonene våre er så sikre som de kan være. Blokkjedeteknologi hvor sensitive data og verdier ligger spredt på tusenvis av datamaskiner blir vanskelig å selge inn, og krever i så fall MYE kunnskapsoverføring.
I vesten hvor vi har relativt velfungerende statsapparater og banksystemer skal det mye til å overbevise folk flest at det er bedre at «ikke banken tar vare på pengene dine». I andre deler av verden og i korrupte og ustabile land har kryptovaluta og blokkjede mer for seg.
Jeg kan se for meg at som desentraliserte og distribuerte nettverk vil blokkjedeteknologien bli adoptert av myndighetene og institusjonene selv. Det vil si at private og offentlige aktører vil opprette sine egne, interne blokkjeder som de selv har total kontroll over og som heller ikke er basert på åpen kildekode. Og vipps så forsvant ekte desentralisering og distribusjon.
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Hva er Bitcoin?

Bitcoin har for alvor blitt allment kjent i løpet av de siste månedene som den desentraliserte digitale valutaen som svinger voldsomt i verdi. Men Bitcoin er mer enn “magiske internettpenger”.
I desember 2017 var en Bitcoin verdt nesten 20.000 dollar, men den har falt mye i verdi frem til i dag. I skrivende stund er 1 BTC verdt 6.900 dollar. Mange har blitt ufattelig rike på å kjøpe og selge Bitcoin, men mange har også mistet hus og hjem. Men generelt sett Bitcoin-Coverhar Bitcoin økt 100.000 ganger i verdi siden 2010. Bitcoin er den første av det som har blitt kjent som «kryptovaluta». Dette er former for digitale penger som bruker kryptering for å sikre og verifisere transaksjoner og kontrollere opprettelsen av nye “coins”. Planen var etter finanskrisen i 2008 å lage en form for valuta som ikke er kontrollert av regjeringer eller virksomheter. I tillegg var meningen at en skal kunne handle globalt, nesten uten gebyr og anonymt.
Populariteten til Bitcoin har også ført til at mange har forsøkt å kopiere suksessen. Disse valutaene kalles ofte for «altcoins». For å gjøre ting enda mer forvirrende er det også blitt opprettet mange «andre generasjon» digitale valutaer som Ethereum og Bitcoin Cash.
Bitcoin ble skapt i 2008 av en utvikler som brukte pseudonymet Satoshi Nakamoto. Hvem dette er er ukjent, men de fleste tror at navnet refererer til en gruppe utviklere og ikke en person alene. Bitcoin tok for alvor av i 2013 etter enorme økninger i verdien. I den opprinnelige Bitcoin “intensjonsbeskrivelsen” beskriver Nakamoto hans skapelse som elektroniske kontanter som håndteres av et «nettverk av likemenn», slik at «elektroniske betalinger kan sendes direkte fra en person til en annen uten å gå gjennom en finansiell institusjon
Nakamoto skrev at valutaen hans bruker «kryptografisk bevis i stedet for tillit, slik at to parter kan handle direkte med hverandre uten behov for en tillitsskapende tredjepart». Denne typen statsløse, bank-frie valuta bruker en distribuert, kryptografisk sikret «blokkjede» for å registrere og sikre betalingstransaksjoner. Registrering og verifisering av transaksjoner i blokkjeden utføres av millioner av datamaskiner som tilbyr sin datakraft. Disse blir belønnet igjen med nyopprettede Bitcoins. Denne aktiviteten refereres til som “mining”.
Verdien av kryptovaluta bestemmes som med mange andre ting, av tilbud og etterspørsel. Nye Bitcoins frigjøres med en hastighet på ca 25 nye mynter hvert 10. minutt. Men frekvensen vil gradvis avta fremover. Bitcoin ble utformet for å slik at det ikke kan utvinnes mer enn 21 millioner Bitcoin noensinne. I dag har rundt 16 millioner av disse blitt utvunnet (minet).

Bitcoins kan tilegnes på en rekke forskjellige måter. Det er mulig å godta Bitcoin som betaling for varer eller tjenester. Du kan også kjøpe dem direkte fra enkeltpersoner (www.localbitcoins.com) eller spesielle nettsteder som kalles “exchanges” eller børser om du vil. Dette er nettsteder som bytter Bitcoins mot vanlig valuta. Et godt sted som jeg anbefaler for nybegynnere er Coinbase.

Oppbevaring av kryptovaluta skjer i såkalte lommebøker eller “wallets”. Dette er rett og slett spesialdesignede programmer eller duppeditter som 170x370 TREZORlagrer dine Bitcoin (eller andre kryptovaluta) på samme måte som en vanlig lommebok ville oppbevart kontanter. Slike lommebøker finnes i flere former:

* Som et program på PC’en din (soft wallet)
* Som en app på smarttelefonen din
* På et papir hvor du skriver ned din personlige nøkkel (paper wallet)
* På selve børsen der du kjøpte valutaen
* På en liten dings som kobles til datamaskinen din (hard wallet)
Jeg vil anbefale alle som kjøper kryptovaluta til å sette seg skikkelig inn i sikkerheten rundt oppbevaring av disse verdiene. Altfor mange blir svindlet eller mister tilgangen til verdiene sine på grunn av dårlig sikkerhet.
Andre generasjon kryptovaluta omfatter altcoins med mer avanserte funksjoner som utnytter datakraften av blokkjeden bedre eller på andre måter. Et eksempel er Ethereum der blokkjeden kan iverksette «smarte kontrakter». I denne blokkjeden kan programkode ledger_nano-s_1-6-0x6-0-0samhandle med smarte kontrakter og automatisk utføre aktiviteter som for eksempel å flytte penger rundt og/eller å ta beslutninger.
Bitcoin er kontroversielt og mye omdiskutert. For det første har Bitcoin ingen sentralbank som står bak, og er ikke regulert av noen stat. Det vil si at det heller ikke finnes en ingen sentral myndighet som kan garantere for pengene dine dersom de skulle forsvinne.
Mange eksperter har spådd at boblen kan og vil sprekke. Dette skaper usikkerhet og gjør at prisen svinger, akkurat som i aksjemarkedet. I 2017 falt verdien av Ethereum – den nest største kryptovaluta etter Bitcoin – fra 317 dollar til 0,1 dollar på en dag. Den spratt imidlertid opp igjen og selges nå for 370 dollar pr. mynt, men lærdommen er der.
Kryptovaluta ble tidligere mye benyttet av kriminelle og hackere. Det faktum at transaksjonene er ikke-sporbare gjør valutaene nyttige for narkotikalangere, våpenhandlere og kriminelle som hvitvasker penger. Nettkriminelle som lanserte det massive WannaCry ransomware angrepet i 2017, krevde Bitcoin betalinger fra rammede firmaer for å låse opp igjen å tilgangen til deres systemer. Alt dette gjør at mange fremdeles er svært skeptiske til kryptovaluta. Legitimiteten har imidlertid økt de siste årene og Bitcoin brukes nå som lovlig betalingsmiddel over hele verden. Selv på finn.no er det mange som selger varer mot betaling i Bitcoin.
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.

Det internasjonale pengefondet positiv til kryptovaluta

IMFs sjef Christine Lagarde har dedikert sine siste to blogginnlegg på den offisielle IMF-nettsiden til kryptovaluta. I hennes siste innlegg skisserer hun flere fordeler med krypto og forutsetter et stort skifte vekk fra statlige utstedte valutaer mot kryptovaluta.
Enda et tydelig tegn på at kryptovaluta har kommet for å bli. Flere og flere statlige og private institusjoner adopterer ikke bare blokkjedeteknologien, men også kryptovaluta.
2 Blog Posts Dedicated to Crypto
The managing director of the International Monetary Fund (IMF), Christine Lagarde, dedicated a blog post on the IMF website to the benefits of cryptocurrencies on Tuesday. This positive post follows her other post last month which she outlined the drawbacks from her viewpoint. Citing that she previously “looked at the dark side of crypto-assets, including their potential use for money laundering and the financing of terrorism,” Lagarde proceeded to say:
Here, I want to examine the promise they [cryptocurrencies] offer. A judicious look at crypto-assets should lead us to neither crypto-condemnation nor crypto-euphoria.
She acknowledged the many cryptocurrencies in circulation and said, “it seems inevitable that many will not survive the process of creative destruction.” According to Coinmarketcap, there are currently 1,568 cryptocurrencies.
“The crypto-assets that survive could have a significant impact on how we save, invest and pay our bills,” the IMF chief believes. “That is why policymakers should keep an open mind and work toward ­­an even-handed regulatory framework that minimizes risks while allowing the creative process to bear fruit.”
Lagarde Explores Benefits of Crypto
The first benefit Lagarde pointed out was:
Crypto-assets enable fast and inexpensive financial transactions, while offering some of the convenience of cash.
She emphasized that “Some payment services now make overseas transfers in a matter of hours, not days,” adding that “If privately issued crypto-assets remain risky and unstable, there may be demand for central banks to provide digital forms of money.”
The next point Lagarde discussed was a potential balance in the financial landscape brought about by cryptocurrencies. While emphasizing her belief that “the fintech revolution will not eliminate the need for trusted intermediaries, such as brokers and bankers,” she detailed:
There is hope, however, that decentralized applications spurred by crypto-assets will lead to a diversification of the financial landscape, a better balance between centralized and decentralized service providers, and a financial ecosystem that is more efficient and potentially more robust in resisting threats.
No Immediate Danger
Regarding financial stability, Lagarde revealed, “Our preliminary assessment is that, given their still-small footprint and limited links to the rest of the financial system, crypto-assets do not pose an immediate danger.” Nonetheless, the IMF chief calls for regulators to remain vigilant of the potential of cryptocurrencies “to magnify the risks of highly leveraged trading, and to increase the transmission of economic shocks should they become more integrated into mainstream financial products.” She further described:
Moreover, banks and other financial institutions will face challenges to their business models, should there be a large-scale shift away from government-issued currencies toward crypto-assets. Regulators might find it harder to ensure the stability of a more diffuse and decentralized financial system. Central banks might have more trouble acting as the lender of last resort in case of a crisis.
Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.