Hva er EOS?

EOS har siden mai 2017 vokst til å bli en av de største kryptovalutaene i markedet. Mange har store forventninger til plattformen deres – en plattform som mange ser på som en direkte konkurrent til Ethereum. Pr. idag er EOS den 5. største kryptovalutaen ifølge Coinmarketcap.

EOSIO (www.eos.io) har utviklet en desentralisert plattform som virker som et slags nettbasert og desentralisert operativsystem. I EOSIO kan du bygge, lagre og drive appene dine uten bekymring for at leverandøren plutselig av en eller annen grunn stenger tilgangen din.

For å fordele ressursene i dette desentraliserte operativsystemet, og for å hjelpe til med utvikling av kapasiteten har grunnleggerne bak EOSIO systemet lansert kryptovalutaen EOS som representerer en eierandel i EOSIO systemets ressurser. Dersom du eier 1% av EOS sine valutaenheter så eier du også 1% av systemressursene til EOSIO.

EOS ble grunnlagt av Dan Larimer i New York i mai 2017. Etter kun fem dager med ICO-salg hadde EOS-prosjektet hentet inn ufattelige 185 millioner dollar i Ethereum – uten å ha et faktisk produkt å vise til. Teamet bak EOS hevder at plattformen de bygger er den sterkeste og beste plattformen for desentraliserte applikasjoner verden har sett.

EOS sikter mot å bli en blokkjedeplattform lignende Ethereum. De ønsker å lage sin egen blokkjede hvor ulike applikasjoner kan bygges, mye likt Ethereum. Plattformen deres skal være sikker, rask og viktigst av alt, skalerbar.

EOSIO kommer ikke til å ha transaksjonskostnader for nettverksbrukerne, og skal i tillegg ha en svært kort transaksjonstid. Faktisk antar de at nettverket etter hvert vil klare over én million transaksjoner per sekund. Men allerede i starten er det raskt, med over 1000 transaksjoner per sekund.

Lederteamet i EOSIO har solid erfaring i det de holder på med. Utviklingen er ledet av Dan Larimer, som tidligere har vært med å utvikle Steemit og Bitshares. Selskapet bak EOSIO er  Block One, som er registrert på Cayman-øyene. De har også kontorer i Hong Kong, California og Virginia.

En av de største og viktigste funksjonene med EOS sin plattform er såkalt horisontal skalerbarhet. Det vil si at plattformen kan utføre både transaksjoner og smartkontrakter samtidig. Dette er i stor grad det som skiller EOS-plattformen fra eksempelvis Ethereum.

Apper i EOSIO-systemet kan også utvikles på et hvilket som helst programmeringsspråk, slik som for eksempel C++ eller Java, som mange programmerere er godt kjent med. Dette er en stor fordel i forhold til eksempelvis Ethereum der kun Solidity, et forholdsvis ukjent programmeringsspråk, kan brukes.

Lanserte eget mainnet

Den 2. juni 2018 lanserte EOS sitt eget main net. Dette betyr at EOS brøt med Ethereums blokkjede og gikk over til sin egen plattform.

Ifølge utviklerne i teamet til EOS vil lanseringen føre til at de kan implementere Delegated Proof-Of-Stake, og håndtere millioner av transaksjoner – helt kostnadsfritt. Dette er en protokoll som skal være utrolig rask og bruke mye mindre energi enn eksempelvis Bitcoins Proof-Of-Work. Den nye blokkjeden gir også blokkjedeutviklere en sikker plattform til å utvikle applikasjoner på, utvikling som til nå har skjedd på Ethereum-blokkjeden.

Hva er EOSIO?

EOSIO er et desentralisert operativsystem. Operativsystemet kan brukes til å bygge tusenvis av desentraliserte applikasjoner (såkalte DApps) på en industriell skala. EOSIO operativsystemet behandler data i parallel. Det vil si at alle data i en blokk kan behandles når som helst og av hvilken som helst node i systemet. Dette gjør at transaksjoner som ellers ville måtte stå i kø for behandling nå kan behandles på samme tid. Operativsystemet fordeler oppgaver der hvor det finnes kapasitet. Det gjør det også mulig for desentraliserte apper å skalere enten vertikalt (ved å legge til mer databehandlingskraft per node), eller horisontalt (ved å legge til flere noder).

EOSIO løser et av problemene andre blokkjeder har med skalering. EOSIO sin Delegated Proof-of-Stake er et mye mer skalerbart alternativ enn Proof-of-Work, som sliter med skaleringsproblemer. Det er antatt at EOSIO allerede fra starten av kommer til greie over 1000 transaksjoner per sekund, og at dette kan øke til millioner av transaksjoner per sekund.

EOSIO-systemet løser problemet med sentralisert kontroll over data. Systemer slik som for eksempel Google er sentralt kontrollert, og derfor mye mer sårbar for press fra for eksempel myndighetene i restriktive regimer som Kina eller Tyrkia. Dersom du driver en app fra din egen server eller serveren til et firma slik som for eksempel Google, risikerer du rett og slett at den kan bli stengt på grunn av politisk press. Et system som EOSIO er desentralisert, og det er derfor vanskelig for myndigheter å påvirke det. Dette på grunn av at systemet ikke eies av noen, men er et åpent system basert på åpen kildekode.

De som er med i konsensusprosessen til EOSIO må bli godkjent gjennom valg av brukerne på nettverket. Dette betyr at det er vanskeligere for hackere og brukere med dårlige intensjoner å få direkte tilgang til konsensusprosessen. EOSIO-stemmeretten din avhenger av hvor mye EOS du eier.

EOSIO er laget med bakgrunn i Bitshares og Steemit. Disse systemene er velprøvde og suksessfulle apper som er laget med brukeren i fokus. Dette ser man eksempelvis ved at transaksjoner er kostnadsfrie, og at kontoene opprettes med brukernavn i stedet for kompliserte nøkler.

Til slutt

Slutten på tiden hvor regimer i land som Iran, Tyrkia, Indonesia og Kina kunne sensurere tilgangen til tjenester som Wikipedia, Reddit og Vimeo er forhåpentligvis rett rundt hjørnet med introduksjonen av EOSIO. Everipedia er et nettbasert leksikon som nå testes på EOSIO-nettverket, og som på grunn av det desentraliserte nettet kommer til å være utenfor rekkevidden til disse regimene. EOSIO er åpent for alle som har lyst til å bruke det til å lansere desentraliserte applikasjoner som ikke kan sensureres. Det første du trenger å gjøre for å komme i gang er å kjøpe deg litt EOS-valuta for å sikre deg din del av EOSIO.

Episode 4 av Krypto og Kaffe – Nyheter, ICO og kurser

Episode 4 av Krypto og Kaffe med Robin.

Denne episoden inneholder:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Dagens tema: Hva er en ICO (Initial Coin Offering)?
  • Dagens kurser

[podbean resource=»episode=vqwvm-946497″ type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto.
Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Hvordan fungerer kryptolommebøker?

Når du har kjøpt kryptovaluta, trenger du en lommebok for å lagre verdiene dine sikkert. Det finnes mange typer krypto lommebøker, og det å måtte gjøre et valg kan være skremmende for en nybegynner. Nedenfor finner du en kort veiledning om hvordan de forskjellige typene krypto lommebøker fungerer.

Den enkleste måten å skaffe seg en krypto lommebok er å registrere deg på en børs som lar deg kjøpe, selge og handle med krypto. Her kan du generere en lommebok for hver type valuta du kjøper, og velge å la børsen ta vare på verdiene dine. Dette er imidlertid ikke å anbefale hvis du skal oppbevare verdiene dine over tid.

Hva er en lommebok?

Lommebøker åpner et sikkert vindu der du kan logge inn og få tilgang til informasjon om dine coins og transaksjoner som er lagret på blokkjeden. Tenk på Gmail, lommeboken din er som en Gmail-innlogging med passord. Du kan få tilgang til e-postene dine derfra, men du lagrer dem ikke personlig. Det er det samme med lommebøker, de hjelper deg med å få tilgang til informasjon om dine coins og transaksjoner som er lagret på blokkjeden.

Det er viktig å lagre informasjonen om lommeboken trygt og sikkert. Hvis dine private nøkler som tilhører lommeboken kommer på avveie, er det stor mulighet for at du kan miste tilgangen til verdiene dine. De kan da være tapt for alltid.

Overføring av coins mellom lommebøker

Når du vil sende og motta coins mellom lommebøker, er det viktig å forstå at hver lommebok er unik og har sin egen unike adresse. Så hvis du handler på to forskjellige børser, vil du ha forskjellige adresser for hver lommebok. Disse adressene er vanligvis en lang rekke tegn som heter hash.

For å sende coins mellom lommebøker, må du først kopiere mottakeradressen og så skrive/lime den inn i mottakerfeltet, og deretter trykke send.

Hvordan krypto lommebøker fungerer

I denne veiledningen om hvordan kryptolommebøker fungerer, er det viktig å merke seg at lommebøker er svært spesifikke og at de tillater kun sending og mottak av spesifikke coins. Dersom du skulle være så uheldig å sende coins til feil lommebok kan det føre til at verdiene er tapt for alltid. Det er derfor viktig at du forsikrer deg om at f. eks. Bitcoin faktisk sendes til en Bitcoin-adresse. Dersom du prøver å sende Bitcoin til en Ethereum-adresse kan verdiene dine forsvinne i det store intet.

Typer lommebøker

Mobil lommebøker

Dette er app-baserte lommebøker som er vanlige for smarttelefoner og nettbrett. Du kan laste ned og installere dem på telefonen din. Et godt eksempel er Blockchain mobil lommebok. Slike lommebøker kalles også for hot-wallets på grunn av at de lagres på en maskin som er tilkoblet internett og som teoretisk kan hackes.

Stasjonære lommebøker

Dette er kryptolommebøker laget av token/coin-utviklere. Et godt eksempel er den offisielle støttede Bitcoin-lommeboken du kan laste ned fra https://bitcoin.org/en/choose-your-wallet. Disse lommebøkene er programmer som kjøres på datamaskinen din. De kalles også for hot-wallets på grunn av at de ligger på en maskin som er tilkoblet internett og som teoretisk kan hackes.

Papir lommebøker (kald lagring)

Dette er utskrifter av dine offentlige og private nøkler sammen med en QR-kode som du kan skanne. Private nøkler består av en lang rekke med bokstaver og tall som du bare trenger hvis du skal låse opp lommeboken og få tilgang til verdiene dine. Dette anses som en av de sikreste måtene å lagre kryptovaluta på.

Online lommebøker

For å hjelpe kundene sine med å lagre sine coins, tilbyr alle kryptobørsene online lommebøker, eller lagring av verdiene dine på selve børsen. Det er imidlertid viktig å merke seg at slik lagring er av de minst sikre. Du kan risikere at verdiene dine forsvinner dersom børsen går konkurs, hackes eller om eierne bestemmer seg for å legge ned. Det er derfor alltid tilrådelig å lagre dine coins offline.

Maskinvare lommebøker (kald lagring)

Dette er av de mest sikre lommebøkene som finnes, og de er helt offline. De støtter imidlertid ikke alle coins som finnes, men de største kryptovalutaene støttes av alle. Gode maskinvare lommebøker er Ledger Nano S og Trezor.

Dette var en kort veiledning om hvordan krypto lommebøker fungerer. Jeg anbefaler at du selv gjør litt undersøkelser for å få en bedre forståelse av krypto lommebøker og hvilken type som passer best for deg.

Hvis du synes dette høres vanskelig ut kan du ta en titt på nettbutikken min Kryptoinvest Norge der jeg tilbyr hjelp til kjøp og oppbevaring av kryptovaluta.

Se også min artikkel Ny tjeneste – kryptovaluta investering kjøpshjelp.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Sosial manipulasjon – vår største trussel

Siden internettets opprinnelse har virusangrep og hacking vært manges verste mareritt. Virus har vært den mest brukte online metoden til å skaffe seg informasjon, ødelegge eller stjele verdier på. Det er bygd opp en milliardindustri basert på vår frykt for virusangrep.

Virus er fremdeles et problem. Men de virusene vi ser i dag er for det meste lite sofistikerte virus snekret sammen av mindre profesjonelle aktører, gjerne unge gutter på gutterommet. Antivirusprogram har fremdeles sin verdi i at de kan stoppe disse angrepene.

Men det som mange ikke vet er at antivirusprogrammer er ubrukelige mot profesjonelle aktører som f. eks. statsansatte hackere og profesjonelle virusprogrammerere. Disse programmererne er så profesjonelle at de uten problemer kan skrive kode som ikke fanges opp av antivirusprogram. Mot disse er vi faktisk maktesløse. Heldigvis er ikke disse så interessert i oss vanlige brukere. Disse menneskene jobber gjerne for statsapparater med å forberede cyberkrig mot stater og organisasjoner, ikke mot enkeltpersoner.

Det å programmere virus for å stjele informasjon fra privatpersoner er på vei til å bli gammeldags, og er heldigvis på vei ut. Dette betyr på ingen måte at vi kan senke skuldrene. Det er fremdeles svært viktig å sikre seg online, spesielt i disse tider der kryptovaluta har gjort sitt inntog. «Lommeboken» på datamaskinen eller smarttelefonen din er naturligvis svært attraktiv for uærlige sjeler.

Jeg har skrevet litt om å sikre seg online i en tidligere artikkel.

Cyberkriminelle har nå skiftet fokus til andre og mer effektive måter for å skaffe seg det de vil ha. Sosial manipulasjon eller Social engineering er metoden som blir mer og mer brukt.

Mange typer angrep benytter seg av elementer av sosial manipulasjon. Både «phishing» og virusvedlegg der en epost lokker deg til å klikke på en link, er også sosial manipulasjon da linken gjerne gir inntrykk av å lede til noe du interesserer deg for eller har lyst å kjøpe.

Denne typen manipulasjon for å tilegne seg data som brukernavn, passord, koder ol. finnes i mange former. Vi har alle hørt om oppringere fra «Microsoft» som er ute etter passord og innloggingsopplysninger. Disse spiller på en innebygd frykt som vi alle har, frykten for å miste dataene våre.

Og hva skjer hvis kriminelle får tak i passordet du opprettet på den nettbutikken du kjøpte de skoene fra i 2013. Jeg tipper at hvis det samme passordet testes på mange forskjellige andre nettsider så vil de før eller siden komme seg inn.

Og hva med:

  • Mannen som henger i kantina, kaféen eller store kontorlandskap og titter over skulderen på de som jobber på datamaskinen sin.
  • Damen fra sykehuset som ringer din mor og forteller at du er utsatt for en ulykke og de trenger fødselsnummeret ditt.
  • Mannen som ringer mobilselskapet ditt og utgir seg for å være deg. Han får tilsendt nytt sim-kort i posten, med ditt nummer.
  • Eposten som forteller at datamaskinen din har fått et virus og at du må klikke på linken for å beskytte deg.
  • Damen som ringer trafikkstasjonen og forteller at hun har mistet del 2 av vognkortet og ber om å få tilsendt et nytt.
  • Mannen som leter gjennom postkassene og stjeler brevet fra banken eller forsikringsselskapet.

Disse menneskene er profesjonelle og utrolig flinke. De kan få den mest mistenksomme kundebehandleren til å felle tårer og gjøre akkurat som de vil.

Mange er ikke klar over hvor lite informasjon en profesjonell cyberkriminell trenger for å f.eks. stjele identiteten din. Navn, adresse, telefonnummer kan være nok. Flinke kriminelle kan bruke slike uskyldige opplysninger som en inngangsport til å grave frem mer informasjon på nettet. Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan et bilde av førerkortet mitt har ligget åpent tilgjengelig på nett på grunn av dårlig datasikkerhet.

Beskyttelse mot sosial manipulasjon begynner med opplæring. Brukere må læres opp til aldri å klikke på mistenkelige lenker og alltid beskytte innloggingsinformasjon, selv på kontoret eller hjemme. Vi har på mange måter gått fra å kunne stole på at et dataprogram beskytter dataene våre, til å selv måtte være bevisst hele tiden. Hver enkelt av oss må sikre oss ved å lære om datasikkerhet, manuelt utføre flere separate sikringstiltak, og å alltid være bevisst på at noen kan forsøke å lure deg.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hva skal vi velge? Blokkjede eller tradisjonell database?

For å forstå forskjellen mellom en blokkjede og en tradisjonell database er det viktig å se på hvordan begge disse er utformet og vedlikeholdt. Blokkjede er mye omtalt som den «nye teknologien som skal forandre verden». Men blokkjede trenger ikke alltid å være det riktige valget for lagring av data.

Tradisjonelle databaser

Tradisjonelle databaser bruker klient-server nettverksarkitektur. Her kan en bruker (klient) endre data som er lagret på en sentralisert server. Kontroll over databasen er lagt til en spesiell myndighet som autentiserer kundens legitimasjon før den gir tilgang til databasen. Siden denne myndigheten er ansvarlig for administrasjon av databasen, kan sikkerheten bli truet hvis denne myndigheten blir kompromittert/hacket. Om så skjer kan dataene i databasen endres, eller til og med slettes.

Tradisjonelle databaser vs. blokkjede

Blokkjede-databaser består av flere desentraliserte noder. Hver node er en del av administrasjonen av nettverket: alle noder bekrefter nye tillegg til blokkjeden, og kan legge inn nye data i databasen. For at et tillegg skal kunne lagres i blokkjeden, må flertallet av noder oppnå konsensus. Denne konsensusmekanismen garanterer for sikkerheten til nettverket, noe som gjør det svært vanskelig å hacke.

I Bitcoin-blokkjeden oppnås konsensus ved bruk av «mining» (å løse komplekse hashing-oppgaver, Proof Of Work), mens Ethereum-blokkjeden bruker satsing av verdi (proof of Stake) som konsensusmekanisme. Hvis du vil lære mer om forskjellen mellom Proof Of Work og Proof Of Stake kan du gå til denne siden.

Integritet og åpenhet

En viktig egenskap i blokkjede-teknologi, som skiller den fra tradisjonell databaseteknologi, er offentlig verifiserbarhet, som igjen garanteres av integritet og transparens i blokkjeden.

Integritet: Alle  brukerne kan være sikker på at dataene de henter ut er uforstyrret og uendret siden de ble registrert i blokkjeden.
Transparens: Alle brukerne kan gå inn og verifisere hvordan blokkjeden har blitt bygd opp over tid.

CRUD vs lese og skrive operasjoner

I en tradisjonell database kan en klient utføre fire operasjoner: Opprette ny, Lese, Endre og Slette (kjent som CRUD-kommandoene).

Blokkjeden er designet for å være én struktur. En bruker kan bare legge til mer data i blokkjeden ved å legge til data i neste blokk. Alle tidligere data er lagret permanent og kan ikke endres eller slettes. Derfor er alle endringer og historikken i blokkjeden synlig for alle brukerne.

Validere og skrive

Blokkjeden tillater to funksjoner: validering av en transaksjon og registrering av en ny transaksjon. En ny transaksjon er en operasjon som endrer tilstanden til dataene som allerede er lagret på blokkjeden. Selv om tidligere oppføringer i blokkjeden alltid vil forbli de samme, kan en ny oppføring endre tilstanden til dataene i de siste oppføringene. Hvis for eksempel blokkjeden har registrert at min Bitcoin-lommebok har 1000 BTC, blir dette tallet permanent lagret i blokkjeden. Når jeg bruker 300 BTC, registreres transaksjonen på blokkjeden, og oppdaterer saldoen i til 700 BTC. Men siden blokkjeden bare kan legge til data, forblir min tidligere saldo  på 1000 BTC også lagret permanent på blokkjeden, til forlystelse for de som er interessert. Derfor kalles blokkjede ofte for et uforanderlig og distribuert regnskap.

Sentralisert vs peer to peer.

Forskjellen er desentralisert kontroll. Desentralisert kontroll eliminerer risikoene ved sentralisert kontroll. Enhver med tilstrekkelig tilgang til en sentralisert database kan stjele eller ødelegge dataene i den. Brukerne er derfor avhengige av sikkerhetsnivået til databaseadministratoren.

Blokkjedeteknologien benytter desentralisert datalagring for å løse dette problemet, og dermed bygge sikkerheten inn i en egen struktur.

Selv om blokkjedeteknologi er godt egnet til å registrere og lagre visse typer informasjon, kan tradisjonelle databaser være bedre egnet for annen type informasjon. Det er viktig for enhver organisasjon å definere hva den ønsker av en database, og se dette behovet opp imot styrkene og svakhetene til begge typene.

Blokkjede Database
Desentralisert kontroll uten en sentral autoritet – Optimalt for tilfeller der partene mangler tillit til hverandre. Dataene er uforanderlig og partene kan se og verifisere data mot en hash fra hvilken som helst organisasjon eller tidsrom. Sentralisert kontroll av en administrator eller autoritet – Partene stoler på administratoren. Men hvis autoriteten som eier nettverket blir kompromittert, kan alle data som er lagret i nettverket også lett kompromitteres.
Full datahistorikk – Et arkiv av alle oppføringer i tillegg til et øyeblikksbilde, inkludert et robust datasett. Dette er er nyttig for revisjon eller ved hvilket som helst behov for innsyn. Oppføringer er tidsstemplet og det er kryptografisk bevist at dataene ikke er endret. Ingen datahistorikk – Informasjonen i databasen er oppdatert på et bestemt tidspunkt. Det kan ikke nødvendigvis bevises at informasjonen ikke har endret seg, fordi parter med tilgang til databasen kan redigere oppføringer.
Ingen konfidensialitet av data – Alt i blokkjeden er synlig for alle parter med tilgang til blokkjeden. Fortrolighet av data – Databaser tillater kun tilgang og innsyn til de som er definert som medlemmer.
Lavere ytelse – Noder bygger konsensus ved å sjekke data som legges til. Blokkjede bruker et peer-to-peer system mellom alle noder som kjører protokollen. Raskere ytelse – Fordi tillit er forutsatt, er det ingen nøling eller forsinkelse i transaksjoner.

 

Hvis tillit og uforanderlighet er viktigst kan en blokkjede-løsning være den beste løsningen. Hvis du derimot er ute etter konfidensialitet og ytelse, kan en database være best egnet.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

8 ting du kan gjøre i dag for å bedre online-sikkerheten din:

  1. Egen epostadresse for hver enkelt konto eller kryptobørs.
  2. Avanserte og lange passord. Bruk en «Password-manager».
  3. Lagre kryptovaluta offline i «Cold wallet» eller «Hard wallet».
  4. Ikke fortell om krypto-porteføljen din på sosiale medier.
  5. Bruk antivirusprogram.
  6. Fjern telefonnummeret ditt fra alle kontoinnstillinger på alle nettsteder.
  7. Bruk to-faktor-autentisering på alt. Ikke bruk «send kode på sms».
  8. Privat informasjon, backup, koder ol. lagres offline og ikke på Dropbox ol.
  9. Vær bevisst på hva du klikker på.

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Mine personlige opplysninger på avveie?

Dette er første gangen noe slikt har skjedd meg. Jeg tar datasikkerhet på alvor, men når tredjeparter ikke kan stoles på, har heller ikke jeg noe å stille opp med. Dette er et eksempel på et problem som nettopp kan løses med blokkjede.

Historien: Hertz BilPool som jeg er medlem av har klart det kunststykket å legge kopier av 6000 norske førerkort åpent ut på nettet. Det vil si at alle opplysningene på mitt førerkort har vært tilgjengelig for andre. De fleste spør seg kanskje om dette er så alvorlig siden dette tross alt er opplysninger som ikke er så veldig sensitive. Til en viss grad kan jeg være enig i dette. Men akkurat PERSONNUMMERET ditt vil du ikke at uvedkommende skal få tak i. Personnummer er en viktig og ettertraktet opplysning for hackere og identitetstyver. Hvis du deler ukritisk ut personnummeret ditt er det MYE større risiko for at det kommer på avveie og blir brukt av andre med uærlige hensikter.

Episoden er blant annet skrevet om av tek.no https://www.tek.no/artikler/6000-norske-forerkort-la-apent-pa-nett/436832

Derfor sliter kryptovaluta med å slå gjennom

I sin årlige globale rapport om tilstanden i finanssektoren bemerket IMF (Det Internasjonale Pengefondet) at kryptovaluta representerer maksimalt 3 prosent av den totale markedsandelen av finanssektoren. Bitcoin har eksistert i 10 år sammen med andre digitale valutaer, men kryptovaluta har allikevel ikke blitt vanlig blant folk flest. Hvorfor?

Få muligheter til å bruke kryptovaluta

De få selgerne og butikkene som godtar virtuelle penger er avhengig av at flere selgere blir med. Det er veldig vanskelig, om ikke umulig å betale for varer og tjenester med kryptovaluta på store handelsplattformer i dag. For at kryptovaluta skal bli vanlig, må infrastrukturen rundt de bli mer brukervennlig og effektiv.

Kryptovaluta er ikke håndfast

De fleste foretrekker å håndtere noe håndfast som vanlige penger eller gull enn abstrakte ting som digitale eiendeler. De virtuelle pengenes abstrakte natur er nok en stor del av grunnen til at digital valuta ikke har slått helt igjennom. Når jeg forsøker å forklare krypto til familie og venner er dette et av de første ankepunktene som dukker opp i diskusjonen.

Verdien på kryptovaluta er uforutsigbar

Med kryptovaluta kan du ikke forutsi hvor mye myntene dine er verdt i morgen, eller om en time. Verdien faller og stiger tilsynelatende ukontrollert og med flere prosent i løpet av minutter. For eksempel så ble Bitcoin omsatt for ca 20 000 USD ved utgangen av 2017, for så på kort tid tape seg mer enn 50%. I dag ligger verdien av en Bitcoin på ca 9 200 USD.

Uklare regler

Alle land har laget sine egne regler og forskrifter for hvordan økonomien i landet skal styres. Dette gjelder også for krypto. Disse forskriftene er svært forskjellige fra land til land.  I noen land er kryptovaluta sidestilt og sammenlignbare med fiat (vanlige penger), i noen land blir krypto definert som investeringer, og i andre land er det faktisk forbudt.

Å gjøre regelstandarden lik over hele verden, og å anerkjenne kryptovaluta til å være Strugglemer enn bare investeringer, vil øke tilliten blant kryptoinvestorer og de som fortsatt er skeptiske til abstrakte penger. Hvis vi ikke får til dette vil kryptovaluta bli redusert til å være et investeringobjekt for risikotakerne.

Hypen rundt kryptovaluta som en rask måte å bli rik på har gjort at folk flest ikke vil bruke kryptoene sine. Altfor mange sitter på gjerdet med myntene sine i en wallet og venter på at verdiene skal stige. Dette gjør at svært få faktisk benytter seg av krypto til å betale for varer eller tjenester i det daglige selv om de får muligheten til det.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Adresse, offentlig og privat nøkkel – hvordan fungerer en Bitcoin-transaksjon

Hva er en Bitcoin-adresse?

Mange lurer egentlig litt på hva en bitcoin-adresse er. Det fulle svaret er ganske teknisk og uforståelig, men jeg vil prøve å formidle det folkelige svaret på en lettforståelig måte. For å sende og motta f.eks. bitcoin er det ikke nødvendig å ha inngående kjennskap til kryptografi.

Jeg antar at du ikke visste at e-post kjører på en protokoll som heter SMTP (Simple Mail Transfer Protocol). Denne protokollen spiller en lignende rolle i epost som bitcoin-protokollen gjør ved overføring av bitcoin (selv om det er noen viktige forskjeller).

Hvis jeg ba deg om å sende ​​en epost til blokkjede@gmail.com, kan du gjøre klar en epost  å sende på mindre enn et minutt. Det å sende bitcoin er omtrent like komplisert, med unntak av at du ikke trenger å skrive en melding for å sende bitcoin.
Mange bekymrer seg og tror at det er nødvendig å lære den komplekse matematikken bak bitcoin-protokollen før de kjøper og bruker bitcoin. Dette kan ha vært sant før 2014, men i dag er det ganske enkelt ikke tilfelle. Mange har jobbet hardt for å gjøre bitcointransaksjoner enkle, lettforståelige og brukervennlige.

Men hva er egentlig en bitcoin-adresse?

En bitcoin-adresse er et av nøkkelelementene som gjør at valutaen og blokkjeden fungerer. Det er imidlertid ikke like greit å definere eller forklare som en e-postadresse. Du må først kjenne til to andre deler av bitcoin for å skjønne hvordan adressen passer inn i bildet; privat nøkkel og offentlig nøkkel. Hovedforskjellen er at du ikke bruker samme adresse for å sende bitcoin som du gjør for å motta bitcoin.

Isteden er det tre nøkkelord som du bør kjenne litt til:

Privat nøkkel: En 64 tegn lang kode som består av en kombinasjon av bokstavene A-F ogf2d3_free_key_ring_system_keys tallene 1-9. Dette er nøkkelen du bruker for å sende penger ut av bitcoin-lommeboken din, og derfor må denne nøkkelen oppbevares trygt og ikke deles med andre.

Offentlig nøkkel: En offentlig nøkkel er den unike identifikatoren for din bitcoin-lommebok som gjøres kjent for allmennheten.

Adresse: Adressen er hentet fra den offentlige nøkkelen. Dette er den identifikatoren folk skriver inn for å faktisk sende bitcoin til deg. En adresse er en enkeltbruker-identifikator som automatisk genereres for hver enkelt transaksjon. Som regel består denne adressen av en rekke med tall/bokstaver eller som et QR-bilde som scannes med mobiltelefonen din.

Måten du sender penger til en bitcoin-adresse er faktisk ganske lik den måten du sender epost til en epostadresse på, med unntak av en viktig forskjell; Bitcoin-adresser er engangsadresser.
Du bruker en ny adresse for hver bitcoin-transaksjon du sender – dette er svært forskjellig fra epost der blokkjede@gmail.com alltid vil bli nådd ved å skrive inn adressen «blokkjede@gmail.com» i feltet «til:».

Og det beste av alt, bitcoin-lommeboken vil automatisk generere en ny adresse for deg hver gang du har bruk for en. Dette er en sømløs prosess som foregår i bakgrunnen og  umerkelig for deg som bruker.


 

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Jeg mistet coinsa mine – what not to do

Opprinnelig artikkel hentet fra nettstedet blog.evercoin.com og oversatt til norsk.

Jeg var dum, og har lyst til å fortelle deg hvordan du ikke skal være dum.

Hvis du er ny innenfor kryptovaluta er det enklest å bruke en børs som Coinbase som for mange er det første stoppet på veien til Krypto Utopia.

Men de fleste lar det ikke være med Coinbase. Coinbase tilbyr for tiden bare Bitcoin, Bitcoin Cash, Ether og Litecoin. Etter Coinbase begynner mange å gjøre litt undersøkelser rundt andre interessante mynter på coinmarketcap.com. Så blir du bitt av basillen og får lyst til å kjøpe mer eksotiske mynter som gir bedre avkastning, for eksempel NEO!

Edvard_Munch_-_The_Scream_-_Google_Art_ProjectFor å kjøpe slik valuta må du videre fra Coinbase og inn på kryptobørser som Evercoin, Poloniex, Shapeshift, Bittrex, Bithumb, og mange andre. På dette tidspunktet er det uunngåelig å ikke ha fått med seg historien om MT GOX, en sentralisert børs som kollapset og tok alle kontoinnehaverenes penger. Derfor oppretter mange sine egne personlige lommebøker (wallets) istedenfor å oppbevare pengene på børsene.

Dette er min historie. Jeg kjøpte noen NEO, og hørte om en kul lommebok kalt NEON som gir deg et gratis «gas» tokens hvis du eier NEO tokens. Jeg tenkte at dette ville jeg prøve. Så jeg lastet ned NEON, og overførte mine NEO-tokens til lommeboken.

Så skjedde katastrofen! Jeg mistet de private nøklene mine da jeg skulle bytte bærbar datamaskin. De bare forsvant… Lang historie kort, hvis du mister de private nøklene til lommeboken din, så er verdiene borte.

En advarsel om private nøkler

Frem til nå har du ikke bekymret deg for begrepet «privat nøkkel». Dette skyldes muligens at Coinbase eller din sentraliserte børs passer på dine private nøkler for deg. Men når du har din egen lommebok, må du passe på dine egne private nøkler. Her er to ting å huske.

  1. Hvis du mister de private nøklene dine, mister du alle verdiene i lommeboken. For alltid. Ingen kan hjelpe deg med å få de tilbake.
  2. Hvis noen får tak i de private nøklene dine, kan de enkelt stjele alle verdiene fra lommeboken din når de vil.

For å unngå å miste private nøkler kan det være nyttig å sikkerhetskopiere de ved å enten skrive dem ut på papir (dette kalles en «papirlommebok» eller «paper wallet»). Men uansett hvilken metode du bruker til å sikkerhetskopiere de private nøklene, husk å oppbevar de utilgjengelig for andre.

Konklusjon:

NEO var en liten pris å betale for en viktig lærepenge. Jeg ser mange som kaster seg inn i kryptovaluta-racet for første gang, samtidig som de prøver å lære om denne teknologien underveis.

Vær smart og sørg for:
1) At du sikrer alle dine lommebøkers private nøkler i sikre sikkerhetskopier.
2) At du sikrer disse sikkerhetskopiene slik at de ikke kan oppdages, stjeles eller hackes av andre.
3) Når du sender coins eller tokens VÆR UTROLIG nøye på at du sender de til riktig adresse, og at dette er en adresse som tar imot akkurat den typen krypto som du skal overføre.

Se ellers mine innlegg om:

Kryptokriminelle og sikkerhet

Hvilken «wallet» skal jeg bruke?

Beskytt coinsa dine – gjør det vanskelig for hackerne

Hva i $#%&! er en «fork»?

Det finnes to typer «forks» i kryptovaluta;  «hard forks» og «soft forks». I mangel av en god norsk oversettelse velger jeg å fortsette å bruke det engelske ordet videre.

En hard fork er en permanent endring av en blokkjede der nodene på den nye blokkjeden ikke kommuniserer med eller anerkjenner noder eller transaksjoner på den gamle blokkjeden. Hard forks er betydelige endringer som danner en ny blokkjede uten kompatibilitet mellom versjonene – transaksjoner på den gamle kjeden blir ikke gjenkjent på den nye og omvendt. Noder som fortsetter å kjøre den gamle versjonen av programvaren, vil se på de nye transaksjonene som ugyldige. For å mine gyldige blokker på den nye kjeden må alle noder i nettverket oppgradere til den nye programvaren.

En soft fork er derimot bakoverkompatibel i den forstand at gamle transaksjoner kan gjenkjennes av nye noder. I motsetning til en hard fork, vil ikke-oppgraderte noder fortsatt anse nye transaksjoner som gyldige. Hvis ikke-oppgraderte noder fortsetter å mine blokker, vil blokkene de miner avvises av de nodene som har blitt oppgraderte. Derfor må soft forks ha kontroll over mesteparten av hashkraften i nettverket for å lykkes.

Hvorfor «forker» nettverk?

Forks kan enten planlegges og styres av utviklingslaget i et prosjekt eller bli igangsatt av en gruppe utviklere som er utilfreds med et element i et eksisterende prosjekt. For at en fork skal lykkes, er det nødvendig at utviklere har troen på den nye tilnærmingen og anerkjenner den. Derfor er forks basert på åpen kildekode, og demokratisk i naturen. Forks blir foreslått regelmessig og finner sted ofte. Det er generelt akseptert som en sunn del av kryptovalutaens økosystem at samfunnet kan evaluere og bestemme hvilke ideer som er mest lovende.

Nylige og kjente forks

En stor hard fork som nylig ble planlagt var Ethereums byzantiumfork (oktober 2017). Dette var det første trinnet i en to-trinns planlagt oppgradering for Ethereum, som var ment å rette opp i skalerbarhetsproblemer og innlemme private transaksjoner. En annen nylig planlagt hard fork var Moneros fork for å introdusere «Ring CT» som en måte å privatisere transaksjoner på.

To nylig omstridte hard forks var Bitcoin Cash hard fork og Ethereum Classic hard fork. Bitcoin Cash ble foreslått som en hard fork for å øke Bitcoins blokkstørrelse fra 1 MB til 8 MB, noe som ville bidra til å håndtere skalerbarhetsproblemer. Dette var omstridt på grunn av de konsekvenser det kunne få for små minere sin evne til å konkurrere om blokker effektivt. Dermed kunne minerkraften potensielt bli konsentrert i store minerselskap.

Ethereum Classic ble til gjennom en hard fork som svar på et hackerangrep. De fleste i samfunnet (inkludert utviklingsgruppen) valgte å iverksette forken for å reversere effekten av hackerangrepet.

En mindre gruppe ønsket imidlertid å bevare blokkjeden slik den var, inkludert hack. Denne gruppen valgte en hard fork, og den gamle kjeden (inkludert hack) ble da til «Ethereum Classic». Det opprinnelige utviklingslaget derimot, og det meste av fellesskapet fjernet virkningen av hackerangrepet og beholdt navnet «Ethereum» i en ny blokkjede.

Forks kan også komme i form av spinoff-mynter som har viktige forskjeller fra mynten de modelleres etter, men som allikevel deler mye av den samme teknologien. Litecoin er en av de mest berømte spinoff-myntene. Litecoin ble opprettet i 2011 som et alternativ til Bitcoin med raskere blokkbehandlingstid og et større antall mynter for å løse skalerbarhetsproblemer.

Forks vil fortsette å være en viktig del av utviklingen av kryptovaluta i overskuelig fremtid da mange av de eksisterende protokollene fremdeles arbeider for å løse skalerbarhets- og personvernproblemer.

Jeg setter pris på dine meninger og kommentarer 🙂 Skriv inn nederst på siden.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Beskytt coinsa dine – gjør det vanskelig for hackerne

Kryptovaluta og blokkjede er nå i sin spede begynnelse, på mange måter der internett var i ca 1996. Det vil si at mye fremdeles er ganske komplisert for vanlige folk. Hackerne vet å benytte seg av dette.

Hensikten med denne artikkelen er å lære deg litt mer om sikkerhet og enkle grep du kan gjøre for å beskytte deg selv.

I denne artikkelen vil jeg ta for meg to-faktor-autentisering, heretter kalt 2FA. Dette er ledger_nano-s_1-6-0x6-0-0ikke ukjent for de fleste av oss. Mange av oss bruker allerede 2FA i form av Bank-ID brikken når vi logger oss på nettbanken eller gjør kjøp i nettbutikker ol. 2FA betyr bare at sikkerheten består av 2 faktorer istedenfor 1. De to er passord pluss kode fra brikke.

De fleste store nettsteder som tar sikkerhet på alvor tilbyr også 2FA, men da i form av en app på telefonen din istedenfor en fysisk brikke. De mest kjente og brukte appene er Authy og Google Authenticator. Selve bruken/innlogging ved hjelp av disse appene er veldig enkelt. Det som kan være litt komplisert er å sette opp de enkelte nettstedene du benytter til å bruke 2FA. Her vil jeg anbefale at du setter av tid og konsentrasjon for hvert enkelt nettsted som skal sikres. Opprettelse av 2FA kan være dypt begravd i innstillingene til nettstedet.

Nettsteder som etter min mening MÅ sikres med 2FA er:

  • Google
  • Epost
  • Facebook
  • Instagram og alle andre sosiale nettverk
  • Kryptobørser
  • Online lagringstjenester som Google Disk, OneDrive, Dropbox ol.
  • PayPal
  • Andre nettsteder som er viktige for DEG

Det ALLER viktigste er å sikre eposten din. Dersom noen tar kontroll over epost-kontoen din er det svært enkelt for de å bestille nye passord til alle de andre tjenestene dine.

Google har en variant av 2FA der de tilbyr å sende kode direkte til mobilnummeret ditt istedenfor at du må lete frem kode å taste inn fra Authy. IKKE velg denne løsningen. Jeg vil egentlig anbefale at du fjerner alle spor av mobilnummeret ditt i innstillingene på hele Google.

Den mest brukte hackemetoden rettet mot kryptoholdere for tiden er å stjele mobilnummeret ditt for så å logge seg inn på Gmail. Mange i USA har blitt utsatt for slik svindel, og det er bare et spørsmål om tid før vi får se de første tilfellene i Norge.

Fremgangsmåten de bruker for å få fatt i mobilnummeret ditt på er følgende:

  1. Tårevåt historie til kundeservice i f.eks Telenor om at ektemannen har nettopp dødd i en trafikkulykke og telefonen hans er knust. Konen trenger telefonen hans  for å avslutte viktige forhandlinger, hente ut telefonnummer, viktige meldinger ol.
  2. Kundeservice sender ukritisk ut nytt simkort og ny PIN-kode til oppgitt adresse, evt. hjemmeadresse til abonnementeier.
  3. Hacker henter simkortet i postkassen sin eller postkassen til abonnementeier.
  4. Hacker setter simkortet inn i sin egen mobil.

Hvis du har satt opp at 2FA-meldinger går til mobilnummeret ditt istedenfor at du selv må taste inn koden fra Authy er du hacket. Deretter går hackerne grundig til verks med å endre passord til kryptobørsene dine for så å logge seg inn og flytte verdiene dine over til sin egen wallet. Dette greier de ikke hvis du har satt opp 2FA ved å bruke Authy eller Google Authenticator.

Last ned Authy på Google Play

Last ned  Authy på App Store

Har du meninger om dette? Legg inn din kommentar nederst på siden.