FUD – Krypto vil tape kampen

Kryptovaluta er for mange et friskt pust i finansverdenen. Et av hovedformålene med desentralisert kryptovaluta er å eliminere behovet for mellomledd ved transaksjoner, eksempelvis banker.

Kryptovaluta har blitt stort, og IMF (det internasjonale pengefondet) snakker til og med om at krypto på sikt kan ta over for vanlige penger. Tidligere har bankene ikke sett på kryptovaluta som noen stor trussel, men dette har endret seg i det siste. Bankene frykter nå for inntektsgrunnlaget sitt fordi adopsjonen av kryptovaluta øker. De frykter at de mister kontrollen over pengetransaksjoner og betalinger, og de frykter at de mister inntekten fra alle transaksjonsgebyrene. Bankene vil da miste nesten hele inntektsgrunnlaget sitt.

Se også min artikkel Bankene skjelver.

Private banker er en ting. Sentralbanker og stater er en helt annen. Private banker vil selvfølgelig kjempe imot denne utviklingen, men det vil også mange stater og regjeringer. Tenk deg et scenario der desentralisert krypto erstatter den norske kronen som betalingsmiddel. Alle betalinger skjer med f. eks. Bitcoin og alle «gebyrer» går til minere. Det vil si at ingen banker tjener penger på transaksjoner, og Norges Bank kan ikke kontrollere valutaen med virkemiddel som de rår over.

I et slikt scenario er det ikke vanskelig å tenke seg at private banker, sentralbanker og stater vil kjempe med nebb og klør mot en slik utvikling. Og nå kommer de på banen…

Flere sentralbanker, inkludert Norges Bank, ser nå på muligheten for å utstede sine egne, statlige digitale valutaer. Dette gjør de selvfølgelig for å unngå å miste kontroll.

Se også min artikkel Norges Bank utreder statlig kryptovaluta.

Hva vil skje med de opprinnelige og ekte kryptovalutaene?

Jeg tror at kryptovalutaer i sin opprinnelige form på sikt vil tape kampen ettersom flere og flere stater oppretter sine egne digitale valutaer. Med både regjeringer og private banker i ryggen er jeg redd for at storkapitalen og bedrifter vil velge stabile valutaer med statsgaranti. Og da vil mye av investeringene flyttes fra desentralisert kryptovaluta til statlig kontrollerte digitale valutaer.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Det internasjonale pengefondet spår at kryptovaluta kan erstatte vanlige penger

I en tid med økende digitalisering har det internasjonale pengefondet (IMF) utgitt en ny rapport om global pengepolitikk. En slik rapport ville ikke vært komplett uten at den også tar for seg kryptovaluta, og entusiaster vil bli glad over å høre at rapporten faktisk er sentrert rundt virtuelle valutaer. Rapporten konkluderer med at kryptovaluta kan «redusere etterspørselen etter sentralbankenes penger».

Rapporten er et resultat av interne diskusjoner i IMF om muligheten for at virtuelle valutaer en dag vil kunne redusere etterspørselen etter fiat-valutaer. Dette er ikke første gang det internasjonale pengefondet har vist interesse for blokkjedeteknologi og kryptovaluta. IMFs administrerende direktør, Christine Lagarde har tidligere snakket positivt om virtuelle valutaer. Hun sammenligner den kommende adopsjonen av virtuelle valutaer med introduksjonen av persondatamaskinen. IMF brukte nylig et bilde av Bitcoin på nettsiden sin for å illustrere «neste steg i utviklingen av penger». Likevel er IMF tett knyttet til FN, og noen kan finne det overraskende at en slik etablert internasjonal aktøruttaler seg fordelaktig om Bitcoin og kryptovaluta.

Rapporten omtaler også hvordan de siste finanskrisene og bankenes «bailouts» har ført til generell mistillit mot banker og etablerte økonomiske aktører. Rapporten fremhever dette som en av de viktigste pådriverne for å øke adopsjonen av digitale valutaer. Videre fant de også at et potensielt «betalingsskifte» dramatisk kunne endre folks oppfatning av fiat-valuta vs. kryptovaluta. IMF-rapporten forklarer hvordan penger gjennom historien tilsynelatende har svingt mellom å være enten kredittpenger eller handelspenger. Kryptovaluta er en slags handelsvaluta, og IMF anslår at økt adopsjon av kryptovaluta vil føre til redusert etterspørsel etter sentralbank-utstedte kredittvalutaer.

IMF-rapporten bemerket imidlertid også at kryptovaluta har noen hindringer å rydde av veien før de kan bli mer akseptert som vanlig betalingsmåte. Det største hindret er volatiliteten som noen kryptovalutaer sliter med. Rapporten antyder videre at en mulig måte for bankene å motvirke redusert etterspørsel etter kredittvalutaer, kan være å utstede egne kryptovalutaer. Disse vil være mer stabile enn tradisjonelle kryptovalutaer, og antagelig likestilt med såkalte «stablecoins».

Det gjenstår å se om spådommene i IMF-rapporten går i oppfyllelse, og om sentralbanker følger rådene i den. Men det internasjonale pengefondet har uansett betydelig innflytelse på den globale finanssektoren.

Se ellers mine artikler Norges Bank utreder statlig kryptovaluta og Bankene skjelver.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Norges Bank utreder statlig kryptovaluta

Norges Bank kunngjorde en rapport den 21. mai, som en slags forberedelse til en fremtid preget av digitale valutaer. Rapporten omtaler en statlig norsk kryptovaluta.

Med tittelen «Central Bank Digital Values», beskriver den 55-siders rapporten flere detaljer om mekanismer og vurderinger som må gjøres for å skape et «robust og effektivt betalingssystem» Dette med henvisning til det minkende behovet for kontanter i verdens 62. største land.

NB«Dette er en form for elektroniske penger som en sentralbank står bak. Hovedformålet vil være å skape tillit til det generelle pengesystemet i en tid der kontantbruken går ned. Det er det store skillet fra private kryptovalutaer», sier Sentralbanksjef Øystein Olsen.

Formålspapiret i rapporten beskriver følgende mål med en slik ny valuta:

– Sikre kreditt, og et offentlig risikofritt alternativ til kontanter og bankinnskudd.

– At den skal fungere som en backup-valuta som uavhengig men også sømløst operere sammen med de tradisjonelle elektroniske betalingssystemene.

– At den skal fungere som lovlig betalingsmiddel, som et supplement til kredittkort og kontanter.

– At den skal sikre anonymitet ved å beskytte brukerens personvern, en funksjon som dagens banksystem ikke tilbyr.

– At systemet skal være lett å bruke og få tilgang til, og at det ikke skal kreve teknisk kunnskap fra brukerne for å benytte den digitale valutaen.

Fremtredende funksjoner i CBDC (Central bank digital currencies)

Rapporten drøfter faktorer som kan øke etterspørselen etter CBDCer, både som betalingsmiddel og som verdiskapende tjeneste. Som for eksempel å sikre en enkel prosess for å konvertere de statsautoriserte digitale myntene til bankinnskudd og omvendt.

I tillegg beskriver den bruken av forskjellige modeller:

  • En kontobasert lagringsmodell, sentralisert for sikkerhetsformål og lagret i en database.
  • En verdibasert modell, helt desentralisert og lagret på elektroniske brikker.
  • En hybridmodell som kombinerer de to.

Men forfatterne av rapporten peker også på at det må utvises forsiktighet ved  innførselen av en slik valuta.

En CBDC reiser komplekse problemer. Det er praktisk talt ingen internasjonal erfaring å støtte seg på. Grundige undersøkelser er nødvendig for å vurdere formålet med en CBDC, hvilke typer løsninger som best oppnår disse formålene og fordelene vurdert opp imot  økonomiske og andre kostnader.

I konklusjonen bemerkes det at det kan være for tidlig å introdusere et digitalt token utstedt av staten, da den underliggende teknologien fortsatt er «umoden» og i et tidlig stadie.

Se også mitt innlegg Bankene skjelver.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Bankene skjelver

Flere og flere banker innrømmer nå at kryptovaluta er en reell trussel.

Kryptovalutaers økende popularitet resulterer nå i at mange land viser interesse og et ønske om å forstå. Noen regjeringer ser ikke lenger på forbud mot kryptovaluta som veien å gå, da dette har vist seg nesten umulig å gjennomføre og håndheve. Det betyr derfor at banker i disse landene er overlatt til seg selv, og nå ser på kryptovaluta som en reell trussel. Private banker må nå enten akseptere den økende dominansen til kryptovaluta eller iverksette tiltak for å bekjempe den.

Mange banker håper på at regjeringen skal slå ned på kryptohandel slik at de fortsette med sitt og å være relevante. Imidlertid ser ikke trenden ut til å gå i bankenes favør da mange regjeringer over hele verden tvert imot viser økende interesse for kryptovaluta, enten ved å skape sin egen nasjonale kryptovaluta, regulere kryptovaluta eller… ignorere kryptovaluta.
Tyrkia og Iran har lekt med tanken om å skape sin egen nasjonale kryptovaluta som de tenker skal sameksistere med andre kryptovaluta som Bitcoin. Den japanske regjeringen har for eksempel iverksatt «snille» regler for kryptovaluta, noe som igjen har resultert i økt bruk av digitale valutaer som betaling for varer og tjenester.
Sørkoreanske kryptobørser er opptatt av å selvregulere sine aktiviteter, mens USA har fokus på å ikke «drepe» innovasjon ved å innføre reguleringer for raskt.

Denne krypto-vennlige holdningen fra noen av de største landene innenfor handel med kryptovaluta, har resultert i at mange banker ser kryptovaluta som en reell trussel mot virksomheten.

Nylig kom den Indiske statsbanken med en uttalelse om at de ser for seg at blokkjede-teknologien tar over banksektoren innen 2030. I uttalelsen sa de også at de samarbeider med banker rundt om i landet for å bekjempe dette.
Bank of America har erklært at kryptovaluta utgjør en trussel for deres fremtid og virksomhet. Selv om de ikke direkte vil innrømme økt interesse for kryptovaluta, taler en slik uttalelse for seg selv.

Den polske sentralbanken finansierte også nylig en YouTube-annonsering mot kryptovaluta. Annonsen har hatt mer enn en halv million visninger. Annonsen fokuserer på at statlig utstedt valuta er overlegen i forhold til kryptovaluta. De sendte i tillegg ut en melding om at kryptovaluta er svindel som i Polen ikke vil bli akseptert som betalingsmiddel.
Nordea har nedlagt forbud for alle sine 31 000 ansatte mot å kjøpe Bitcoin eller annen kryptovaluta. I tillegg har de gått så langt som å stenge kunder ute, samt stenge kontoen til en av de største innenfor handel med Bitcoin i Norge.

Disse handlingene og uttalelsene forteller litt hvor stor trussel kryptovaluta er for bankene. Bankene må nå iverksette tiltak for å henge med og forbli relevant i fremtiden.

Hva er dine tanker om bankenes fremtid? Legg inn din kommentar nederst på siden.


 

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.