Episode 8 av Krypto og Kaffe – Om Blokkjede og kryptowallets

I denne episoden :

  • Aktuelle kryptonyheter
  • Tema: Hva er blokkjede?, Hvilken «wallet» skal jeg bruke?
  • Dagens kryptokurser

[podbean resource=»episode=gqntr-96253d» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Se også min skriftlige blogg blokkjede.org

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Har du forslag til interessante tema? Har du ønske om å delta i Krypto og Kaffe som intervjuobjekt, eller kanskje du har et prosjekt du har lyst å fortelle om? Ta kontakt med meg på blokkjede@gmail.com.

Du er velkommen til å donere en liten slant Bitcoin til denne adressen hvis du setter pris på Krypto og Kaffe og arbeidet jeg gjør. OBS! Send KUN Bitcoin til denne adressen.

15WhvaHBW2XSGD7Ata3DEHzV3fArNNGgk7

Krypto og kaffe er en underholdnings- og opplysningstjeneste. Uttalelser i podcasten må ikke ses på som investeringsråd. Jeg har ingen bakgrunn fra rådgivning, økonomi eller finans. Investeringer i kryptovaluta er risikabelt og må kun gjøres etter nøye overveielse og med bakgrunn i egne undersøkelser.

Hva er EOS?

EOS har siden mai 2017 vokst til å bli en av de største kryptovalutaene i markedet. Mange har store forventninger til plattformen deres – en plattform som mange ser på som en direkte konkurrent til Ethereum. Pr. idag er EOS den 5. største kryptovalutaen ifølge Coinmarketcap.

EOSIO (www.eos.io) har utviklet en desentralisert plattform som virker som et slags nettbasert og desentralisert operativsystem. I EOSIO kan du bygge, lagre og drive appene dine uten bekymring for at leverandøren plutselig av en eller annen grunn stenger tilgangen din.

For å fordele ressursene i dette desentraliserte operativsystemet, og for å hjelpe til med utvikling av kapasiteten har grunnleggerne bak EOSIO systemet lansert kryptovalutaen EOS som representerer en eierandel i EOSIO systemets ressurser. Dersom du eier 1% av EOS sine valutaenheter så eier du også 1% av systemressursene til EOSIO.

EOS ble grunnlagt av Dan Larimer i New York i mai 2017. Etter kun fem dager med ICO-salg hadde EOS-prosjektet hentet inn ufattelige 185 millioner dollar i Ethereum – uten å ha et faktisk produkt å vise til. Teamet bak EOS hevder at plattformen de bygger er den sterkeste og beste plattformen for desentraliserte applikasjoner verden har sett.

EOS sikter mot å bli en blokkjedeplattform lignende Ethereum. De ønsker å lage sin egen blokkjede hvor ulike applikasjoner kan bygges, mye likt Ethereum. Plattformen deres skal være sikker, rask og viktigst av alt, skalerbar.

EOSIO kommer ikke til å ha transaksjonskostnader for nettverksbrukerne, og skal i tillegg ha en svært kort transaksjonstid. Faktisk antar de at nettverket etter hvert vil klare over én million transaksjoner per sekund. Men allerede i starten er det raskt, med over 1000 transaksjoner per sekund.

Lederteamet i EOSIO har solid erfaring i det de holder på med. Utviklingen er ledet av Dan Larimer, som tidligere har vært med å utvikle Steemit og Bitshares. Selskapet bak EOSIO er  Block One, som er registrert på Cayman-øyene. De har også kontorer i Hong Kong, California og Virginia.

En av de største og viktigste funksjonene med EOS sin plattform er såkalt horisontal skalerbarhet. Det vil si at plattformen kan utføre både transaksjoner og smartkontrakter samtidig. Dette er i stor grad det som skiller EOS-plattformen fra eksempelvis Ethereum.

Apper i EOSIO-systemet kan også utvikles på et hvilket som helst programmeringsspråk, slik som for eksempel C++ eller Java, som mange programmerere er godt kjent med. Dette er en stor fordel i forhold til eksempelvis Ethereum der kun Solidity, et forholdsvis ukjent programmeringsspråk, kan brukes.

Lanserte eget mainnet

Den 2. juni 2018 lanserte EOS sitt eget main net. Dette betyr at EOS brøt med Ethereums blokkjede og gikk over til sin egen plattform.

Ifølge utviklerne i teamet til EOS vil lanseringen føre til at de kan implementere Delegated Proof-Of-Stake, og håndtere millioner av transaksjoner – helt kostnadsfritt. Dette er en protokoll som skal være utrolig rask og bruke mye mindre energi enn eksempelvis Bitcoins Proof-Of-Work. Den nye blokkjeden gir også blokkjedeutviklere en sikker plattform til å utvikle applikasjoner på, utvikling som til nå har skjedd på Ethereum-blokkjeden.

Hva er EOSIO?

EOSIO er et desentralisert operativsystem. Operativsystemet kan brukes til å bygge tusenvis av desentraliserte applikasjoner (såkalte DApps) på en industriell skala. EOSIO operativsystemet behandler data i parallel. Det vil si at alle data i en blokk kan behandles når som helst og av hvilken som helst node i systemet. Dette gjør at transaksjoner som ellers ville måtte stå i kø for behandling nå kan behandles på samme tid. Operativsystemet fordeler oppgaver der hvor det finnes kapasitet. Det gjør det også mulig for desentraliserte apper å skalere enten vertikalt (ved å legge til mer databehandlingskraft per node), eller horisontalt (ved å legge til flere noder).

EOSIO løser et av problemene andre blokkjeder har med skalering. EOSIO sin Delegated Proof-of-Stake er et mye mer skalerbart alternativ enn Proof-of-Work, som sliter med skaleringsproblemer. Det er antatt at EOSIO allerede fra starten av kommer til greie over 1000 transaksjoner per sekund, og at dette kan øke til millioner av transaksjoner per sekund.

EOSIO-systemet løser problemet med sentralisert kontroll over data. Systemer slik som for eksempel Google er sentralt kontrollert, og derfor mye mer sårbar for press fra for eksempel myndighetene i restriktive regimer som Kina eller Tyrkia. Dersom du driver en app fra din egen server eller serveren til et firma slik som for eksempel Google, risikerer du rett og slett at den kan bli stengt på grunn av politisk press. Et system som EOSIO er desentralisert, og det er derfor vanskelig for myndigheter å påvirke det. Dette på grunn av at systemet ikke eies av noen, men er et åpent system basert på åpen kildekode.

De som er med i konsensusprosessen til EOSIO må bli godkjent gjennom valg av brukerne på nettverket. Dette betyr at det er vanskeligere for hackere og brukere med dårlige intensjoner å få direkte tilgang til konsensusprosessen. EOSIO-stemmeretten din avhenger av hvor mye EOS du eier.

EOSIO er laget med bakgrunn i Bitshares og Steemit. Disse systemene er velprøvde og suksessfulle apper som er laget med brukeren i fokus. Dette ser man eksempelvis ved at transaksjoner er kostnadsfrie, og at kontoene opprettes med brukernavn i stedet for kompliserte nøkler.

Til slutt

Slutten på tiden hvor regimer i land som Iran, Tyrkia, Indonesia og Kina kunne sensurere tilgangen til tjenester som Wikipedia, Reddit og Vimeo er forhåpentligvis rett rundt hjørnet med introduksjonen av EOSIO. Everipedia er et nettbasert leksikon som nå testes på EOSIO-nettverket, og som på grunn av det desentraliserte nettet kommer til å være utenfor rekkevidden til disse regimene. EOSIO er åpent for alle som har lyst til å bruke det til å lansere desentraliserte applikasjoner som ikke kan sensureres. Det første du trenger å gjøre for å komme i gang er å kjøpe deg litt EOS-valuta for å sikre deg din del av EOSIO.

Episode 3 av Krypto og Kaffe

Episode 3:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Ukens tema: Begrepsforklaringer
  • Dagens kurser

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

[podbean resource=»episode=atnk7-93dc61″ type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

 

Episode 2 av Krypto og Kaffe

Episoden:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Ukens tema: Bitcoin for nybegynnere
  • Dagens kurser

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

 

[podbean resource=»episode=a8j9n-937c0b» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Episode 1 av Krypto og Kaffe

Episode 1 av Krypto og Kaffe er klar:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Ukens tema: Kryptolommebøker
  • Dagens kurser

[podbean resource=»episode=6aw8m-937c06″ type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Beklager ventetiden – ny podcast på vei

Hei alle sammen

I det siste har det blitt lite tid til å skrive nye artikler til dere. Det er på grunn av at jeg jobber med et nytt prosjekt – podcast.

Jeg har en teori om at en podcast vil nå ut til flere lyttere enn en blogg gjør. I min verden er det lettere og mer praktisk å lytte til en tekst istedenfor å lese. En podcast kan høres på bussen, i sengen, på jobben eller mens du maler huset. Dette er vanskelig med en skriftlig blogg eller en Youtube-kanal.

Jeg vil holde dere oppdatert på fremgangen, og også poste episodene her på bloggen. Forhåpentligvis greier jeg å kombinere podcasten med å fremdeles legge ut nytt innhold her på bloggen også.

Håper dere vil høre på 🙂

Robin

FUD – Krypto vil tape kampen

Kryptovaluta er for mange et friskt pust i finansverdenen. Et av hovedformålene med desentralisert kryptovaluta er å eliminere behovet for mellomledd ved transaksjoner, eksempelvis banker.

Kryptovaluta har blitt stort, og IMF (det internasjonale pengefondet) snakker til og med om at krypto på sikt kan ta over for vanlige penger. Tidligere har bankene ikke sett på kryptovaluta som noen stor trussel, men dette har endret seg i det siste. Bankene frykter nå for inntektsgrunnlaget sitt fordi adopsjonen av kryptovaluta øker. De frykter at de mister kontrollen over pengetransaksjoner og betalinger, og de frykter at de mister inntekten fra alle transaksjonsgebyrene. Bankene vil da miste nesten hele inntektsgrunnlaget sitt.

Se også min artikkel Bankene skjelver.

Private banker er en ting. Sentralbanker og stater er en helt annen. Private banker vil selvfølgelig kjempe imot denne utviklingen, men det vil også mange stater og regjeringer. Tenk deg et scenario der desentralisert krypto erstatter den norske kronen som betalingsmiddel. Alle betalinger skjer med f. eks. Bitcoin og alle «gebyrer» går til minere. Det vil si at ingen banker tjener penger på transaksjoner, og Norges Bank kan ikke kontrollere valutaen med virkemiddel som de rår over.

I et slikt scenario er det ikke vanskelig å tenke seg at private banker, sentralbanker og stater vil kjempe med nebb og klør mot en slik utvikling. Og nå kommer de på banen…

Flere sentralbanker, inkludert Norges Bank, ser nå på muligheten for å utstede sine egne, statlige digitale valutaer. Dette gjør de selvfølgelig for å unngå å miste kontroll.

Se også min artikkel Norges Bank utreder statlig kryptovaluta.

Hva vil skje med de opprinnelige og ekte kryptovalutaene?

Jeg tror at kryptovalutaer i sin opprinnelige form på sikt vil tape kampen ettersom flere og flere stater oppretter sine egne digitale valutaer. Med både regjeringer og private banker i ryggen er jeg redd for at storkapitalen og bedrifter vil velge stabile valutaer med statsgaranti. Og da vil mye av investeringene flyttes fra desentralisert kryptovaluta til statlig kontrollerte digitale valutaer.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Det internasjonale pengefondet spår at kryptovaluta kan erstatte vanlige penger

I en tid med økende digitalisering har det internasjonale pengefondet (IMF) utgitt en ny rapport om global pengepolitikk. En slik rapport ville ikke vært komplett uten at den også tar for seg kryptovaluta, og entusiaster vil bli glad over å høre at rapporten faktisk er sentrert rundt virtuelle valutaer. Rapporten konkluderer med at kryptovaluta kan «redusere etterspørselen etter sentralbankenes penger».

Rapporten er et resultat av interne diskusjoner i IMF om muligheten for at virtuelle valutaer en dag vil kunne redusere etterspørselen etter fiat-valutaer. Dette er ikke første gang det internasjonale pengefondet har vist interesse for blokkjedeteknologi og kryptovaluta. IMFs administrerende direktør, Christine Lagarde har tidligere snakket positivt om virtuelle valutaer. Hun sammenligner den kommende adopsjonen av virtuelle valutaer med introduksjonen av persondatamaskinen. IMF brukte nylig et bilde av Bitcoin på nettsiden sin for å illustrere «neste steg i utviklingen av penger». Likevel er IMF tett knyttet til FN, og noen kan finne det overraskende at en slik etablert internasjonal aktøruttaler seg fordelaktig om Bitcoin og kryptovaluta.

Rapporten omtaler også hvordan de siste finanskrisene og bankenes «bailouts» har ført til generell mistillit mot banker og etablerte økonomiske aktører. Rapporten fremhever dette som en av de viktigste pådriverne for å øke adopsjonen av digitale valutaer. Videre fant de også at et potensielt «betalingsskifte» dramatisk kunne endre folks oppfatning av fiat-valuta vs. kryptovaluta. IMF-rapporten forklarer hvordan penger gjennom historien tilsynelatende har svingt mellom å være enten kredittpenger eller handelspenger. Kryptovaluta er en slags handelsvaluta, og IMF anslår at økt adopsjon av kryptovaluta vil føre til redusert etterspørsel etter sentralbank-utstedte kredittvalutaer.

IMF-rapporten bemerket imidlertid også at kryptovaluta har noen hindringer å rydde av veien før de kan bli mer akseptert som vanlig betalingsmåte. Det største hindret er volatiliteten som noen kryptovalutaer sliter med. Rapporten antyder videre at en mulig måte for bankene å motvirke redusert etterspørsel etter kredittvalutaer, kan være å utstede egne kryptovalutaer. Disse vil være mer stabile enn tradisjonelle kryptovalutaer, og antagelig likestilt med såkalte «stablecoins».

Det gjenstår å se om spådommene i IMF-rapporten går i oppfyllelse, og om sentralbanker følger rådene i den. Men det internasjonale pengefondet har uansett betydelig innflytelse på den globale finanssektoren.

Se ellers mine artikler Norges Bank utreder statlig kryptovaluta og Bankene skjelver.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Airdrop av 1 million USD i MFT til inntekt for veldedighet

Selskapet Mainframe planlegger å airdroppe MFT-tokens verdt 1 million dollar for å skaffe penger til veldedighet

Vi har blitt ganske vant til å høre om airdrops i kryptovalutaverden nå. Mange av oss har på et eller annet tidspunkt fått en velkommen gave i form av noen få tokens her og der. ICOs rykte er imidlertid noe frynsete takket være overflod av svindlere som benytter seg av ICOs for å skaffe penger. I tillegg har populære plattformer som Facebook, Google og Twitter forbudt ICO-annonsering.

Men hvis du ser på kryptovaluta airdrops fra et markedsføringssynspunkt er de en perfekt måte for å øke bevisstheten rundt en mynt, og til og med for å pumpe verdien før et salg. Alle elsker gratis penger, og et ICO-markedsføringsteam kan reklamere for prosjektet til en svært lav pris (med mindre deres tokenverdi blåses opp, men selv da vinner alle). Airdrops blir mer og mer vanlig praksis for å skaffe penger.

Mange airdrops krever at mottakeren eier kryptovaluta fra før av. Eieren blir da belønnet med en prosentandel proporsjonal med det beløpet de eier. En genial måte til å få folk til å kjøpe mer, og en vinn-vinn situasjon for begge sider. Men ettersom airdrops blir vanligere og ICO-markedet fortsetter å vokse, blir bedriftene enda mer kreative i sin markedsføringstaktikk.

Mainframe er det desentraliserte kommunikasjonsnettverket som tar airdrops til et nytt nivå. Pengene faller bokstavelig talt fra himmelen.»Vi liker å gjøre ting litt annerledes,» sier Mick Hagen, CEO og grunnlegger av Mainframe. Og med fysiske tokens som faktisk faller ut av himmelen, gjorde de nettopp ting annerledes.

Da de lanserte sin Asia airdrop-tur, ble de det første selskapet til å introdusere en helt ny kryptovaluta via fysisk distribusjon (selvfølgelig må tokens byttes inn i en kode etterpå). Mainframe startet med fysiske airdrops i det fjerne østen der de besøker store byer, inkludert Hong Kong, Tokyo, Seoul og Beijing. Inne i en overfylt salong med flerfargede ballonger hevet opp i garn, ventet folk i spenning. Nettene ble åpnet, ballongene frigitt, og de høflige asiatiske menneskene lo og skrek i glede mens de samlet ballonger.

Kanskje det er derfor selskapet valgte nettopp Asia, fordi asiatenes beryktede høflighet ikke ville tillate dem å trampe hverandre ihjel for utsikter til gratis tokens. Dette hadde sannsynligvis ikke fungert på samme måte i en vestlig bar.

Ved å arrangere airdroppene, spesielt i Kina, ga Mainframe også et tydelig signal om at de verdsetter personvern og frihet, i et land der sensur er svært utbredt.

«I denne bransjen med blokkjede og krypto er det mange som prøver å bli rik raskt, sier Hagen,» mye spekulasjon, mye grådighet … men vi er langsiktige troende i denne teknologien. Den forstyrrer mange bransjer der ute, og den kommer til å forandre verden for alltid. Vi tenkte at vi ville ta litt av den mindre sjarmerende oppførselen som eksisterer der ute og prøve å kanalisere den til en verdig sak. «

I den siste fasen av sin airdrop-kampanje vil Mainframe gi bort $ 1 million av deres MFT-token til brukere som donerer mest til en non-profit som samsvarer med deres verdier; personvern og frihet. I utgangspunktet alle registrerte veldedigheter eller non-profit som står for ytringsfrihet og menneskerettigheter, inkludert ACLU, pressefrihet og Amnesty International.

Hvem er Mainframe?

Mainframe markedsfører seg selv med «meldinger for den nye weben». Mainframe gjør det mulig at meldinger og data kan sendes helt privat, da teknologien sikkert ruter datapakker gjennom sitt peer-to-peer-nettverk. Det de verdsetter mest er ytringsfrihet og eierskap av data.

Meldingssystemet er motstandsdyktig mot sensur og overvåking. Imidlertid med et bemerkelsesverdig unntak dersom en «katastrofal asteroidhendelse eller en aggressiv fremmedinvasjon». Teamet bak denne nye plattformen mener at den ikke kan stoppes.

I Mainframe kan meldingene dine ikke åpnes eller følges av uvedkommende. I og med at de sendes på en desentralisert plattform med desentraliserte datatjenester, er det praktisk talt umulig å stoppe eller sensurere meldinger. Dette vil nok ikke bli så populært hos regjeringer og politiinstitusjoner.

Mainframes neste fysiske airdrop blir holdt under Consensus i New York. Så hvis du er ute etter gratis tokens, se etter fargeballongene.

This article by was originally published at CoinCentral.com

Se også Hekta på ICO? Denne appen gjør det verre…


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hvordan fungerer kryptolommebøker?

Når du har kjøpt kryptovaluta, trenger du en lommebok for å lagre verdiene dine sikkert. Det finnes mange typer krypto lommebøker, og det å måtte gjøre et valg kan være skremmende for en nybegynner. Nedenfor finner du en kort veiledning om hvordan de forskjellige typene krypto lommebøker fungerer.

Den enkleste måten å skaffe seg en krypto lommebok er å registrere deg på en børs som lar deg kjøpe, selge og handle med krypto. Her kan du generere en lommebok for hver type valuta du kjøper, og velge å la børsen ta vare på verdiene dine. Dette er imidlertid ikke å anbefale hvis du skal oppbevare verdiene dine over tid.

Hva er en lommebok?

Lommebøker åpner et sikkert vindu der du kan logge inn og få tilgang til informasjon om dine coins og transaksjoner som er lagret på blokkjeden. Tenk på Gmail, lommeboken din er som en Gmail-innlogging med passord. Du kan få tilgang til e-postene dine derfra, men du lagrer dem ikke personlig. Det er det samme med lommebøker, de hjelper deg med å få tilgang til informasjon om dine coins og transaksjoner som er lagret på blokkjeden.

Det er viktig å lagre informasjonen om lommeboken trygt og sikkert. Hvis dine private nøkler som tilhører lommeboken kommer på avveie, er det stor mulighet for at du kan miste tilgangen til verdiene dine. De kan da være tapt for alltid.

Overføring av coins mellom lommebøker

Når du vil sende og motta coins mellom lommebøker, er det viktig å forstå at hver lommebok er unik og har sin egen unike adresse. Så hvis du handler på to forskjellige børser, vil du ha forskjellige adresser for hver lommebok. Disse adressene er vanligvis en lang rekke tegn som heter hash.

For å sende coins mellom lommebøker, må du først kopiere mottakeradressen og så skrive/lime den inn i mottakerfeltet, og deretter trykke send.

Hvordan krypto lommebøker fungerer

I denne veiledningen om hvordan kryptolommebøker fungerer, er det viktig å merke seg at lommebøker er svært spesifikke og at de tillater kun sending og mottak av spesifikke coins. Dersom du skulle være så uheldig å sende coins til feil lommebok kan det føre til at verdiene er tapt for alltid. Det er derfor viktig at du forsikrer deg om at f. eks. Bitcoin faktisk sendes til en Bitcoin-adresse. Dersom du prøver å sende Bitcoin til en Ethereum-adresse kan verdiene dine forsvinne i det store intet.

Typer lommebøker

Mobil lommebøker

Dette er app-baserte lommebøker som er vanlige for smarttelefoner og nettbrett. Du kan laste ned og installere dem på telefonen din. Et godt eksempel er Blockchain mobil lommebok. Slike lommebøker kalles også for hot-wallets på grunn av at de lagres på en maskin som er tilkoblet internett og som teoretisk kan hackes.

Stasjonære lommebøker

Dette er kryptolommebøker laget av token/coin-utviklere. Et godt eksempel er den offisielle støttede Bitcoin-lommeboken du kan laste ned fra https://bitcoin.org/en/choose-your-wallet. Disse lommebøkene er programmer som kjøres på datamaskinen din. De kalles også for hot-wallets på grunn av at de ligger på en maskin som er tilkoblet internett og som teoretisk kan hackes.

Papir lommebøker (kald lagring)

Dette er utskrifter av dine offentlige og private nøkler sammen med en QR-kode som du kan skanne. Private nøkler består av en lang rekke med bokstaver og tall som du bare trenger hvis du skal låse opp lommeboken og få tilgang til verdiene dine. Dette anses som en av de sikreste måtene å lagre kryptovaluta på.

Online lommebøker

For å hjelpe kundene sine med å lagre sine coins, tilbyr alle kryptobørsene online lommebøker, eller lagring av verdiene dine på selve børsen. Det er imidlertid viktig å merke seg at slik lagring er av de minst sikre. Du kan risikere at verdiene dine forsvinner dersom børsen går konkurs, hackes eller om eierne bestemmer seg for å legge ned. Det er derfor alltid tilrådelig å lagre dine coins offline.

Maskinvare lommebøker (kald lagring)

Dette er av de mest sikre lommebøkene som finnes, og de er helt offline. De støtter imidlertid ikke alle coins som finnes, men de største kryptovalutaene støttes av alle. Gode maskinvare lommebøker er Ledger Nano S og Trezor.

Dette var en kort veiledning om hvordan krypto lommebøker fungerer. Jeg anbefaler at du selv gjør litt undersøkelser for å få en bedre forståelse av krypto lommebøker og hvilken type som passer best for deg.

Hvis du synes dette høres vanskelig ut kan du ta en titt på nettbutikken min Kryptoinvest Norge der jeg tilbyr hjelp til kjøp og oppbevaring av kryptovaluta.

Se også min artikkel Ny tjeneste – kryptovaluta investering kjøpshjelp.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Kryptoinvestor mistet 60 millioner USD i Bitcoin for godt

James Howells, en 32 år gammel IT-spesialist fortalte nylig historien sin om hvordan han i 2009 mistet mer enn 60 millioner dollar i bitcoin.

7500 Bitcoin

2009 var debutåret til Bitcoin. Prisen på Bitcoin på dette tidspunktet var under 1 dollar, da hash-raten av bitcoin var ekstremt lav på grunn av mangelen på enkeltpersoner som minet kryptovalutaen. Howells minet mer enn 7500 bitcoin over en periode på en uke ved hjelp av enkelt mining-utstyr.

I 2013, da prisen på Bitcoin passerte 100 dollar, begynte Howells å lete etter harddisken som han brukte i 2009 for å lagre private nøkler til de 7500 Bitcoin han hadde utvunnet. Han oppdaget da at i stedet for å kaste en tom harddisk, hadde han feilaktig kastet harddisken med sine private nøkler.

«Jeg minet over 7500 coins over en ukes tid i 2009. Det var bare seks av oss som minet Bitcoin på det tidspunktet. Fire år senere fant jeg to harddisker i en skuff. Den ene var tom, og den andre inneholdt de private nøklene mine. Jeg skulle kaste den tomme harddisken, men ved et uhell kastet jeg den med bitcoin-informasjonen, sa Howells.

Bitcoin mining

Bitcoin er en unik digital ressurs fordi den tvinger sine brukere til å ta ansvar for midlene sine, og eliminerer muligheten for at sentrale institusjoner eller tredjepartsleverandører får tilgang til brukerinformasjon. En ulempe ved dette aspektet av Bitcoin er at hvis en bruker mister de private nøklene til en lommebok, er det umulig å gjenopprette midlene, uansett hvor stor mengde det handler om.

Etter at han skjønte at han hadde kastet bort millioner av dollar, innrømmet Howells at han følte seg fysisk syk. Han uttalte:

«Jeg så prisen gå opp, gjorde beregningen. . . og tenkte, ‘s – – t. Min investering er verdt rundt 2 eller 3 millioner dollar. Et par måneder senere var den verdt 9,9 millioner dollar. Jeg var irritert, pissed off, syk. Jeg snakket med de ansatte på avfallsdeponiet og fortalte historien om at jeg kastet bort en harddisk verdt 10 millioner dollar. De så bare dumt på meg. «

Millioner av Bitcoin er permanent tapt etter lignende historier som Howells. Chainalysis, et blokkjede-fokusert digitalforensics selskap, har anslått at 3,79 millioner Bitcoin er permanent tapt. Det er mer enn 18 prosent av de 21 millionene som er den maksimale tilgangen på Bitcoin.

Les også Jeg mistet coinsa mine – what not to do


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Norges Bank utreder statlig kryptovaluta

Norges Bank kunngjorde en rapport den 21. mai, som en slags forberedelse til en fremtid preget av digitale valutaer. Rapporten omtaler en statlig norsk kryptovaluta.

Med tittelen «Central Bank Digital Values», beskriver den 55-siders rapporten flere detaljer om mekanismer og vurderinger som må gjøres for å skape et «robust og effektivt betalingssystem» Dette med henvisning til det minkende behovet for kontanter i verdens 62. største land.

NB«Dette er en form for elektroniske penger som en sentralbank står bak. Hovedformålet vil være å skape tillit til det generelle pengesystemet i en tid der kontantbruken går ned. Det er det store skillet fra private kryptovalutaer», sier Sentralbanksjef Øystein Olsen.

Formålspapiret i rapporten beskriver følgende mål med en slik ny valuta:

– Sikre kreditt, og et offentlig risikofritt alternativ til kontanter og bankinnskudd.

– At den skal fungere som en backup-valuta som uavhengig men også sømløst operere sammen med de tradisjonelle elektroniske betalingssystemene.

– At den skal fungere som lovlig betalingsmiddel, som et supplement til kredittkort og kontanter.

– At den skal sikre anonymitet ved å beskytte brukerens personvern, en funksjon som dagens banksystem ikke tilbyr.

– At systemet skal være lett å bruke og få tilgang til, og at det ikke skal kreve teknisk kunnskap fra brukerne for å benytte den digitale valutaen.

Fremtredende funksjoner i CBDC (Central bank digital currencies)

Rapporten drøfter faktorer som kan øke etterspørselen etter CBDCer, både som betalingsmiddel og som verdiskapende tjeneste. Som for eksempel å sikre en enkel prosess for å konvertere de statsautoriserte digitale myntene til bankinnskudd og omvendt.

I tillegg beskriver den bruken av forskjellige modeller:

  • En kontobasert lagringsmodell, sentralisert for sikkerhetsformål og lagret i en database.
  • En verdibasert modell, helt desentralisert og lagret på elektroniske brikker.
  • En hybridmodell som kombinerer de to.

Men forfatterne av rapporten peker også på at det må utvises forsiktighet ved  innførselen av en slik valuta.

En CBDC reiser komplekse problemer. Det er praktisk talt ingen internasjonal erfaring å støtte seg på. Grundige undersøkelser er nødvendig for å vurdere formålet med en CBDC, hvilke typer løsninger som best oppnår disse formålene og fordelene vurdert opp imot  økonomiske og andre kostnader.

I konklusjonen bemerkes det at det kan være for tidlig å introdusere et digitalt token utstedt av staten, da den underliggende teknologien fortsatt er «umoden» og i et tidlig stadie.

Se også mitt innlegg Bankene skjelver.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Skotsk sykehus tilbyr behandling for kryptoavhengighet

En av Skottlands fremste rehabiliteringsklinikker tilbyr nå behandling for kryptovaluta trading avhengighet.

Castle Craig Hospital som har behandlet gambling, narkotika- og alkoholavhengighet i over tretti år, har besluttet å innlemme kryptovaluta-avhengighet i sitt gambling program. Nå kan de som sliter med kryptohandel og markedsbesettelse søke behandling gjennom klinikkens gamblingrehabilitering.

I en pressemelding sidestiller klinikken kryptovaluta tradingavhengighet med samme atferdsmessige avhengighet som ligger bak bak gambling. Markedets ekstreme volatilitet kan gi en følelse av eufori når brukerne gjør en suksessfull handel. Dr. Mark Griffiths, professor i atferdsavhengighet ved Nottingham Trent University, forteller at «kryptovaluta avhengighet er en undertype av online-dagshandelsavhengighet, i likhet med gamblingavhengighet.»

addiction

«Det høyrisiko, fluktuerende kryptomarkedet appellerer til problemgambleren. Det gir spenning og en flukt fra virkeligheten. Bitcoin, for eksempel, har blitt mye omsatt og har ført til store gevinster og tap. Det er en klassisk boblesituasjon, sier Chris Burn, en av Castle Craigs gamblingterapeuter.

Kryptovaluta-avhengighet vil ikke få sitt eget program, men avhengige får tilgang til Castle Craigs mangfoldige terapialternativer. Disse inkluderer 12 trinn, traumeterapi, equine terapi og Cognitive Behavioral Therapy (CBT).

Som en del av behandlingskampanjen har klinikken lansert en nettside om kryptovalutaavhengighet, en FAQ-side om sykdommen, og en video som forklarer sykdommen og symptomene.

Er du i faresonen eller bekymret for at noen du kjenner kan være avhengig av kryptovaluta daytrading? Castle Craig ser etter følgende tegn på avhengighet:

  • Tilbringer all sin tid og bruker mye penger på online trading
  • Opplever å ha økonomiske problemer
  • Chase tap (de bruker mer penger for å hente inn sine tap)
  • Låner stadig penger fra familie og venner, eller stjeler for å finansiere vanen
  • Tror at det store kuppet kommer til å skje
  • Selger eiendeler for å skaffe midler
  • Lyver til venner og familie om størrelsen på tap
  • Opplever humørsvingninger, depresjon og følelse av håpløshet
  • Tenker hele tiden på neste investering
  • Bli rastløs eller irritabel når du prøver å kutte ned eller stoppe
  • Nekter på at problemet eksisterer
  • Prøvd flere ganger å kontrollere, redusere eller stoppe

For å lære mer om programmet og klinikkens tilbud, kan du besøke Castle Craigs nettside.

Artikkelen er opprinnelig delt på CoinCentral.com.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Sosial manipulasjon – vår største trussel

Siden internettets opprinnelse har virusangrep og hacking vært manges verste mareritt. Virus har vært den mest brukte online metoden til å skaffe seg informasjon, ødelegge eller stjele verdier på. Det er bygd opp en milliardindustri basert på vår frykt for virusangrep.

Virus er fremdeles et problem. Men de virusene vi ser i dag er for det meste lite sofistikerte virus snekret sammen av mindre profesjonelle aktører, gjerne unge gutter på gutterommet. Antivirusprogram har fremdeles sin verdi i at de kan stoppe disse angrepene.

Men det som mange ikke vet er at antivirusprogrammer er ubrukelige mot profesjonelle aktører som f. eks. statsansatte hackere og profesjonelle virusprogrammerere. Disse programmererne er så profesjonelle at de uten problemer kan skrive kode som ikke fanges opp av antivirusprogram. Mot disse er vi faktisk maktesløse. Heldigvis er ikke disse så interessert i oss vanlige brukere. Disse menneskene jobber gjerne for statsapparater med å forberede cyberkrig mot stater og organisasjoner, ikke mot enkeltpersoner.

Det å programmere virus for å stjele informasjon fra privatpersoner er på vei til å bli gammeldags, og er heldigvis på vei ut. Dette betyr på ingen måte at vi kan senke skuldrene. Det er fremdeles svært viktig å sikre seg online, spesielt i disse tider der kryptovaluta har gjort sitt inntog. «Lommeboken» på datamaskinen eller smarttelefonen din er naturligvis svært attraktiv for uærlige sjeler.

Jeg har skrevet litt om å sikre seg online i en tidligere artikkel.

Cyberkriminelle har nå skiftet fokus til andre og mer effektive måter for å skaffe seg det de vil ha. Sosial manipulasjon eller Social engineering er metoden som blir mer og mer brukt.

Mange typer angrep benytter seg av elementer av sosial manipulasjon. Både «phishing» og virusvedlegg der en epost lokker deg til å klikke på en link, er også sosial manipulasjon da linken gjerne gir inntrykk av å lede til noe du interesserer deg for eller har lyst å kjøpe.

Denne typen manipulasjon for å tilegne seg data som brukernavn, passord, koder ol. finnes i mange former. Vi har alle hørt om oppringere fra «Microsoft» som er ute etter passord og innloggingsopplysninger. Disse spiller på en innebygd frykt som vi alle har, frykten for å miste dataene våre.

Og hva skjer hvis kriminelle får tak i passordet du opprettet på den nettbutikken du kjøpte de skoene fra i 2013. Jeg tipper at hvis det samme passordet testes på mange forskjellige andre nettsider så vil de før eller siden komme seg inn.

Og hva med:

  • Mannen som henger i kantina, kaféen eller store kontorlandskap og titter over skulderen på de som jobber på datamaskinen sin.
  • Damen fra sykehuset som ringer din mor og forteller at du er utsatt for en ulykke og de trenger fødselsnummeret ditt.
  • Mannen som ringer mobilselskapet ditt og utgir seg for å være deg. Han får tilsendt nytt sim-kort i posten, med ditt nummer.
  • Eposten som forteller at datamaskinen din har fått et virus og at du må klikke på linken for å beskytte deg.
  • Damen som ringer trafikkstasjonen og forteller at hun har mistet del 2 av vognkortet og ber om å få tilsendt et nytt.
  • Mannen som leter gjennom postkassene og stjeler brevet fra banken eller forsikringsselskapet.

Disse menneskene er profesjonelle og utrolig flinke. De kan få den mest mistenksomme kundebehandleren til å felle tårer og gjøre akkurat som de vil.

Mange er ikke klar over hvor lite informasjon en profesjonell cyberkriminell trenger for å f.eks. stjele identiteten din. Navn, adresse, telefonnummer kan være nok. Flinke kriminelle kan bruke slike uskyldige opplysninger som en inngangsport til å grave frem mer informasjon på nettet. Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan et bilde av førerkortet mitt har ligget åpent tilgjengelig på nett på grunn av dårlig datasikkerhet.

Beskyttelse mot sosial manipulasjon begynner med opplæring. Brukere må læres opp til aldri å klikke på mistenkelige lenker og alltid beskytte innloggingsinformasjon, selv på kontoret eller hjemme. Vi har på mange måter gått fra å kunne stole på at et dataprogram beskytter dataene våre, til å selv måtte være bevisst hele tiden. Hver enkelt av oss må sikre oss ved å lære om datasikkerhet, manuelt utføre flere separate sikringstiltak, og å alltid være bevisst på at noen kan forsøke å lure deg.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hva skal vi velge? Blokkjede eller tradisjonell database?

For å forstå forskjellen mellom en blokkjede og en tradisjonell database er det viktig å se på hvordan begge disse er utformet og vedlikeholdt. Blokkjede er mye omtalt som den «nye teknologien som skal forandre verden». Men blokkjede trenger ikke alltid å være det riktige valget for lagring av data.

Tradisjonelle databaser

Tradisjonelle databaser bruker klient-server nettverksarkitektur. Her kan en bruker (klient) endre data som er lagret på en sentralisert server. Kontroll over databasen er lagt til en spesiell myndighet som autentiserer kundens legitimasjon før den gir tilgang til databasen. Siden denne myndigheten er ansvarlig for administrasjon av databasen, kan sikkerheten bli truet hvis denne myndigheten blir kompromittert/hacket. Om så skjer kan dataene i databasen endres, eller til og med slettes.

Tradisjonelle databaser vs. blokkjede

Blokkjede-databaser består av flere desentraliserte noder. Hver node er en del av administrasjonen av nettverket: alle noder bekrefter nye tillegg til blokkjeden, og kan legge inn nye data i databasen. For at et tillegg skal kunne lagres i blokkjeden, må flertallet av noder oppnå konsensus. Denne konsensusmekanismen garanterer for sikkerheten til nettverket, noe som gjør det svært vanskelig å hacke.

I Bitcoin-blokkjeden oppnås konsensus ved bruk av «mining» (å løse komplekse hashing-oppgaver, Proof Of Work), mens Ethereum-blokkjeden bruker satsing av verdi (proof of Stake) som konsensusmekanisme. Hvis du vil lære mer om forskjellen mellom Proof Of Work og Proof Of Stake kan du gå til denne siden.

Integritet og åpenhet

En viktig egenskap i blokkjede-teknologi, som skiller den fra tradisjonell databaseteknologi, er offentlig verifiserbarhet, som igjen garanteres av integritet og transparens i blokkjeden.

Integritet: Alle  brukerne kan være sikker på at dataene de henter ut er uforstyrret og uendret siden de ble registrert i blokkjeden.
Transparens: Alle brukerne kan gå inn og verifisere hvordan blokkjeden har blitt bygd opp over tid.

CRUD vs lese og skrive operasjoner

I en tradisjonell database kan en klient utføre fire operasjoner: Opprette ny, Lese, Endre og Slette (kjent som CRUD-kommandoene).

Blokkjeden er designet for å være én struktur. En bruker kan bare legge til mer data i blokkjeden ved å legge til data i neste blokk. Alle tidligere data er lagret permanent og kan ikke endres eller slettes. Derfor er alle endringer og historikken i blokkjeden synlig for alle brukerne.

Validere og skrive

Blokkjeden tillater to funksjoner: validering av en transaksjon og registrering av en ny transaksjon. En ny transaksjon er en operasjon som endrer tilstanden til dataene som allerede er lagret på blokkjeden. Selv om tidligere oppføringer i blokkjeden alltid vil forbli de samme, kan en ny oppføring endre tilstanden til dataene i de siste oppføringene. Hvis for eksempel blokkjeden har registrert at min Bitcoin-lommebok har 1000 BTC, blir dette tallet permanent lagret i blokkjeden. Når jeg bruker 300 BTC, registreres transaksjonen på blokkjeden, og oppdaterer saldoen i til 700 BTC. Men siden blokkjeden bare kan legge til data, forblir min tidligere saldo  på 1000 BTC også lagret permanent på blokkjeden, til forlystelse for de som er interessert. Derfor kalles blokkjede ofte for et uforanderlig og distribuert regnskap.

Sentralisert vs peer to peer.

Forskjellen er desentralisert kontroll. Desentralisert kontroll eliminerer risikoene ved sentralisert kontroll. Enhver med tilstrekkelig tilgang til en sentralisert database kan stjele eller ødelegge dataene i den. Brukerne er derfor avhengige av sikkerhetsnivået til databaseadministratoren.

Blokkjedeteknologien benytter desentralisert datalagring for å løse dette problemet, og dermed bygge sikkerheten inn i en egen struktur.

Selv om blokkjedeteknologi er godt egnet til å registrere og lagre visse typer informasjon, kan tradisjonelle databaser være bedre egnet for annen type informasjon. Det er viktig for enhver organisasjon å definere hva den ønsker av en database, og se dette behovet opp imot styrkene og svakhetene til begge typene.

Blokkjede Database
Desentralisert kontroll uten en sentral autoritet – Optimalt for tilfeller der partene mangler tillit til hverandre. Dataene er uforanderlig og partene kan se og verifisere data mot en hash fra hvilken som helst organisasjon eller tidsrom. Sentralisert kontroll av en administrator eller autoritet – Partene stoler på administratoren. Men hvis autoriteten som eier nettverket blir kompromittert, kan alle data som er lagret i nettverket også lett kompromitteres.
Full datahistorikk – Et arkiv av alle oppføringer i tillegg til et øyeblikksbilde, inkludert et robust datasett. Dette er er nyttig for revisjon eller ved hvilket som helst behov for innsyn. Oppføringer er tidsstemplet og det er kryptografisk bevist at dataene ikke er endret. Ingen datahistorikk – Informasjonen i databasen er oppdatert på et bestemt tidspunkt. Det kan ikke nødvendigvis bevises at informasjonen ikke har endret seg, fordi parter med tilgang til databasen kan redigere oppføringer.
Ingen konfidensialitet av data – Alt i blokkjeden er synlig for alle parter med tilgang til blokkjeden. Fortrolighet av data – Databaser tillater kun tilgang og innsyn til de som er definert som medlemmer.
Lavere ytelse – Noder bygger konsensus ved å sjekke data som legges til. Blokkjede bruker et peer-to-peer system mellom alle noder som kjører protokollen. Raskere ytelse – Fordi tillit er forutsatt, er det ingen nøling eller forsinkelse i transaksjoner.

 

Hvis tillit og uforanderlighet er viktigst kan en blokkjede-løsning være den beste løsningen. Hvis du derimot er ute etter konfidensialitet og ytelse, kan en database være best egnet.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.