Episode 8 av Krypto og Kaffe – Om Blokkjede og kryptowallets

I denne episoden :

  • Aktuelle kryptonyheter
  • Tema: Hva er blokkjede?, Hvilken «wallet» skal jeg bruke?
  • Dagens kryptokurser

[podbean resource=»episode=gqntr-96253d» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Se også min skriftlige blogg blokkjede.org

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Har du forslag til interessante tema? Har du ønske om å delta i Krypto og Kaffe som intervjuobjekt, eller kanskje du har et prosjekt du har lyst å fortelle om? Ta kontakt med meg på blokkjede@gmail.com.

Du er velkommen til å donere en liten slant Bitcoin til denne adressen hvis du setter pris på Krypto og Kaffe og arbeidet jeg gjør. OBS! Send KUN Bitcoin til denne adressen.

15WhvaHBW2XSGD7Ata3DEHzV3fArNNGgk7

Krypto og kaffe er en underholdnings- og opplysningstjeneste. Uttalelser i podcasten må ikke ses på som investeringsråd. Jeg har ingen bakgrunn fra rådgivning, økonomi eller finans. Investeringer i kryptovaluta er risikabelt og må kun gjøres etter nøye overveielse og med bakgrunn i egne undersøkelser.

Episode 7 av Krypto og Kaffe – Dypdykk i EOS

Episode 7 av Krypto og Kaffe med Robin.

I denne episoden :

  • Aktuelle kryptonyheter
  • Tema: Dypdykk i kryptovalutaen EOS?
  • Dagens kurser fra coinmarketcap.com

[podbean resource=»episode=3asfa-95ab1e» type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

Se også min skriftlige blogg blokkjede.org

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto. Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Har du forslag til interessante tema? Har du ønske om å delta i Krypto og Kaffe som intervjuobjekt, eller kanskje du har et prosjekt du har lyst å fortelle om? Ta kontakt med meg på blokkjede@gmail.com.

Du er velkommen til å donere en liten slant Bitcoin til denne adressen hvis du setter pris på Krypto og Kaffe og arbeidet jeg gjør. OBS! Send KUN Bitcoin til denne adressen.

15WhvaHBW2XSGD7Ata3DEHzV3fArNNGgk7

Krypto og kaffe er en underholdnings- og opplysningstjeneste. Uttalelser i podcasten må ikke ses på som investeringsråd. Jeg har ingen bakgrunn fra rådgivning, økonomi eller finans. Investeringer i kryptovaluta er risikabelt og må kun gjøres etter nøye overveielse og med bakgrunn i egne undersøkelser.

Episode 4 av Krypto og Kaffe – Nyheter, ICO og kurser

Episode 4 av Krypto og Kaffe med Robin.

Denne episoden inneholder:

  • Gjennomgang av aktuelle kryptonyheter
  • Dagens tema: Hva er en ICO (Initial Coin Offering)?
  • Dagens kurser

[podbean resource=»episode=vqwvm-946497″ type=»audio-rectangle» height=»100″ skin=»1″ btn-skin=»107″ share=»1″ fonts=»Helvetica» auto=»0″ download=»0″ rtl=»0″]

For deg som synes det å kjøpe krypto er vanskelig og skummelt, tilbyr jeg tjenesten kjøpshjelp krypto.
Tjenesten kan du kjøpe på kryptoinvestnorge.no

Airdrop av 1 million USD i MFT til inntekt for veldedighet

Selskapet Mainframe planlegger å airdroppe MFT-tokens verdt 1 million dollar for å skaffe penger til veldedighet

Vi har blitt ganske vant til å høre om airdrops i kryptovalutaverden nå. Mange av oss har på et eller annet tidspunkt fått en velkommen gave i form av noen få tokens her og der. ICOs rykte er imidlertid noe frynsete takket være overflod av svindlere som benytter seg av ICOs for å skaffe penger. I tillegg har populære plattformer som Facebook, Google og Twitter forbudt ICO-annonsering.

Men hvis du ser på kryptovaluta airdrops fra et markedsføringssynspunkt er de en perfekt måte for å øke bevisstheten rundt en mynt, og til og med for å pumpe verdien før et salg. Alle elsker gratis penger, og et ICO-markedsføringsteam kan reklamere for prosjektet til en svært lav pris (med mindre deres tokenverdi blåses opp, men selv da vinner alle). Airdrops blir mer og mer vanlig praksis for å skaffe penger.

Mange airdrops krever at mottakeren eier kryptovaluta fra før av. Eieren blir da belønnet med en prosentandel proporsjonal med det beløpet de eier. En genial måte til å få folk til å kjøpe mer, og en vinn-vinn situasjon for begge sider. Men ettersom airdrops blir vanligere og ICO-markedet fortsetter å vokse, blir bedriftene enda mer kreative i sin markedsføringstaktikk.

Mainframe er det desentraliserte kommunikasjonsnettverket som tar airdrops til et nytt nivå. Pengene faller bokstavelig talt fra himmelen.»Vi liker å gjøre ting litt annerledes,» sier Mick Hagen, CEO og grunnlegger av Mainframe. Og med fysiske tokens som faktisk faller ut av himmelen, gjorde de nettopp ting annerledes.

Da de lanserte sin Asia airdrop-tur, ble de det første selskapet til å introdusere en helt ny kryptovaluta via fysisk distribusjon (selvfølgelig må tokens byttes inn i en kode etterpå). Mainframe startet med fysiske airdrops i det fjerne østen der de besøker store byer, inkludert Hong Kong, Tokyo, Seoul og Beijing. Inne i en overfylt salong med flerfargede ballonger hevet opp i garn, ventet folk i spenning. Nettene ble åpnet, ballongene frigitt, og de høflige asiatiske menneskene lo og skrek i glede mens de samlet ballonger.

Kanskje det er derfor selskapet valgte nettopp Asia, fordi asiatenes beryktede høflighet ikke ville tillate dem å trampe hverandre ihjel for utsikter til gratis tokens. Dette hadde sannsynligvis ikke fungert på samme måte i en vestlig bar.

Ved å arrangere airdroppene, spesielt i Kina, ga Mainframe også et tydelig signal om at de verdsetter personvern og frihet, i et land der sensur er svært utbredt.

«I denne bransjen med blokkjede og krypto er det mange som prøver å bli rik raskt, sier Hagen,» mye spekulasjon, mye grådighet … men vi er langsiktige troende i denne teknologien. Den forstyrrer mange bransjer der ute, og den kommer til å forandre verden for alltid. Vi tenkte at vi ville ta litt av den mindre sjarmerende oppførselen som eksisterer der ute og prøve å kanalisere den til en verdig sak. «

I den siste fasen av sin airdrop-kampanje vil Mainframe gi bort $ 1 million av deres MFT-token til brukere som donerer mest til en non-profit som samsvarer med deres verdier; personvern og frihet. I utgangspunktet alle registrerte veldedigheter eller non-profit som står for ytringsfrihet og menneskerettigheter, inkludert ACLU, pressefrihet og Amnesty International.

Hvem er Mainframe?

Mainframe markedsfører seg selv med «meldinger for den nye weben». Mainframe gjør det mulig at meldinger og data kan sendes helt privat, da teknologien sikkert ruter datapakker gjennom sitt peer-to-peer-nettverk. Det de verdsetter mest er ytringsfrihet og eierskap av data.

Meldingssystemet er motstandsdyktig mot sensur og overvåking. Imidlertid med et bemerkelsesverdig unntak dersom en «katastrofal asteroidhendelse eller en aggressiv fremmedinvasjon». Teamet bak denne nye plattformen mener at den ikke kan stoppes.

I Mainframe kan meldingene dine ikke åpnes eller følges av uvedkommende. I og med at de sendes på en desentralisert plattform med desentraliserte datatjenester, er det praktisk talt umulig å stoppe eller sensurere meldinger. Dette vil nok ikke bli så populært hos regjeringer og politiinstitusjoner.

Mainframes neste fysiske airdrop blir holdt under Consensus i New York. Så hvis du er ute etter gratis tokens, se etter fargeballongene.

This article by was originally published at CoinCentral.com

Se også Hekta på ICO? Denne appen gjør det verre…


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hvordan fungerer kryptolommebøker?

Når du har kjøpt kryptovaluta, trenger du en lommebok for å lagre verdiene dine sikkert. Det finnes mange typer krypto lommebøker, og det å måtte gjøre et valg kan være skremmende for en nybegynner. Nedenfor finner du en kort veiledning om hvordan de forskjellige typene krypto lommebøker fungerer.

Den enkleste måten å skaffe seg en krypto lommebok er å registrere deg på en børs som lar deg kjøpe, selge og handle med krypto. Her kan du generere en lommebok for hver type valuta du kjøper, og velge å la børsen ta vare på verdiene dine. Dette er imidlertid ikke å anbefale hvis du skal oppbevare verdiene dine over tid.

Hva er en lommebok?

Lommebøker åpner et sikkert vindu der du kan logge inn og få tilgang til informasjon om dine coins og transaksjoner som er lagret på blokkjeden. Tenk på Gmail, lommeboken din er som en Gmail-innlogging med passord. Du kan få tilgang til e-postene dine derfra, men du lagrer dem ikke personlig. Det er det samme med lommebøker, de hjelper deg med å få tilgang til informasjon om dine coins og transaksjoner som er lagret på blokkjeden.

Det er viktig å lagre informasjonen om lommeboken trygt og sikkert. Hvis dine private nøkler som tilhører lommeboken kommer på avveie, er det stor mulighet for at du kan miste tilgangen til verdiene dine. De kan da være tapt for alltid.

Overføring av coins mellom lommebøker

Når du vil sende og motta coins mellom lommebøker, er det viktig å forstå at hver lommebok er unik og har sin egen unike adresse. Så hvis du handler på to forskjellige børser, vil du ha forskjellige adresser for hver lommebok. Disse adressene er vanligvis en lang rekke tegn som heter hash.

For å sende coins mellom lommebøker, må du først kopiere mottakeradressen og så skrive/lime den inn i mottakerfeltet, og deretter trykke send.

Hvordan krypto lommebøker fungerer

I denne veiledningen om hvordan kryptolommebøker fungerer, er det viktig å merke seg at lommebøker er svært spesifikke og at de tillater kun sending og mottak av spesifikke coins. Dersom du skulle være så uheldig å sende coins til feil lommebok kan det føre til at verdiene er tapt for alltid. Det er derfor viktig at du forsikrer deg om at f. eks. Bitcoin faktisk sendes til en Bitcoin-adresse. Dersom du prøver å sende Bitcoin til en Ethereum-adresse kan verdiene dine forsvinne i det store intet.

Typer lommebøker

Mobil lommebøker

Dette er app-baserte lommebøker som er vanlige for smarttelefoner og nettbrett. Du kan laste ned og installere dem på telefonen din. Et godt eksempel er Blockchain mobil lommebok. Slike lommebøker kalles også for hot-wallets på grunn av at de lagres på en maskin som er tilkoblet internett og som teoretisk kan hackes.

Stasjonære lommebøker

Dette er kryptolommebøker laget av token/coin-utviklere. Et godt eksempel er den offisielle støttede Bitcoin-lommeboken du kan laste ned fra https://bitcoin.org/en/choose-your-wallet. Disse lommebøkene er programmer som kjøres på datamaskinen din. De kalles også for hot-wallets på grunn av at de ligger på en maskin som er tilkoblet internett og som teoretisk kan hackes.

Papir lommebøker (kald lagring)

Dette er utskrifter av dine offentlige og private nøkler sammen med en QR-kode som du kan skanne. Private nøkler består av en lang rekke med bokstaver og tall som du bare trenger hvis du skal låse opp lommeboken og få tilgang til verdiene dine. Dette anses som en av de sikreste måtene å lagre kryptovaluta på.

Online lommebøker

For å hjelpe kundene sine med å lagre sine coins, tilbyr alle kryptobørsene online lommebøker, eller lagring av verdiene dine på selve børsen. Det er imidlertid viktig å merke seg at slik lagring er av de minst sikre. Du kan risikere at verdiene dine forsvinner dersom børsen går konkurs, hackes eller om eierne bestemmer seg for å legge ned. Det er derfor alltid tilrådelig å lagre dine coins offline.

Maskinvare lommebøker (kald lagring)

Dette er av de mest sikre lommebøkene som finnes, og de er helt offline. De støtter imidlertid ikke alle coins som finnes, men de største kryptovalutaene støttes av alle. Gode maskinvare lommebøker er Ledger Nano S og Trezor.

Dette var en kort veiledning om hvordan krypto lommebøker fungerer. Jeg anbefaler at du selv gjør litt undersøkelser for å få en bedre forståelse av krypto lommebøker og hvilken type som passer best for deg.

Hvis du synes dette høres vanskelig ut kan du ta en titt på nettbutikken min Kryptoinvest Norge der jeg tilbyr hjelp til kjøp og oppbevaring av kryptovaluta.

Se også min artikkel Ny tjeneste – kryptovaluta investering kjøpshjelp.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Kryptoinvestor mistet 60 millioner USD i Bitcoin for godt

James Howells, en 32 år gammel IT-spesialist fortalte nylig historien sin om hvordan han i 2009 mistet mer enn 60 millioner dollar i bitcoin.

7500 Bitcoin

2009 var debutåret til Bitcoin. Prisen på Bitcoin på dette tidspunktet var under 1 dollar, da hash-raten av bitcoin var ekstremt lav på grunn av mangelen på enkeltpersoner som minet kryptovalutaen. Howells minet mer enn 7500 bitcoin over en periode på en uke ved hjelp av enkelt mining-utstyr.

I 2013, da prisen på Bitcoin passerte 100 dollar, begynte Howells å lete etter harddisken som han brukte i 2009 for å lagre private nøkler til de 7500 Bitcoin han hadde utvunnet. Han oppdaget da at i stedet for å kaste en tom harddisk, hadde han feilaktig kastet harddisken med sine private nøkler.

«Jeg minet over 7500 coins over en ukes tid i 2009. Det var bare seks av oss som minet Bitcoin på det tidspunktet. Fire år senere fant jeg to harddisker i en skuff. Den ene var tom, og den andre inneholdt de private nøklene mine. Jeg skulle kaste den tomme harddisken, men ved et uhell kastet jeg den med bitcoin-informasjonen, sa Howells.

Bitcoin mining

Bitcoin er en unik digital ressurs fordi den tvinger sine brukere til å ta ansvar for midlene sine, og eliminerer muligheten for at sentrale institusjoner eller tredjepartsleverandører får tilgang til brukerinformasjon. En ulempe ved dette aspektet av Bitcoin er at hvis en bruker mister de private nøklene til en lommebok, er det umulig å gjenopprette midlene, uansett hvor stor mengde det handler om.

Etter at han skjønte at han hadde kastet bort millioner av dollar, innrømmet Howells at han følte seg fysisk syk. Han uttalte:

«Jeg så prisen gå opp, gjorde beregningen. . . og tenkte, ‘s – – t. Min investering er verdt rundt 2 eller 3 millioner dollar. Et par måneder senere var den verdt 9,9 millioner dollar. Jeg var irritert, pissed off, syk. Jeg snakket med de ansatte på avfallsdeponiet og fortalte historien om at jeg kastet bort en harddisk verdt 10 millioner dollar. De så bare dumt på meg. «

Millioner av Bitcoin er permanent tapt etter lignende historier som Howells. Chainalysis, et blokkjede-fokusert digitalforensics selskap, har anslått at 3,79 millioner Bitcoin er permanent tapt. Det er mer enn 18 prosent av de 21 millionene som er den maksimale tilgangen på Bitcoin.

Les også Jeg mistet coinsa mine – what not to do


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

 

Sosial manipulasjon – vår største trussel

Siden internettets opprinnelse har virusangrep og hacking vært manges verste mareritt. Virus har vært den mest brukte online metoden til å skaffe seg informasjon, ødelegge eller stjele verdier på. Det er bygd opp en milliardindustri basert på vår frykt for virusangrep.

Virus er fremdeles et problem. Men de virusene vi ser i dag er for det meste lite sofistikerte virus snekret sammen av mindre profesjonelle aktører, gjerne unge gutter på gutterommet. Antivirusprogram har fremdeles sin verdi i at de kan stoppe disse angrepene.

Men det som mange ikke vet er at antivirusprogrammer er ubrukelige mot profesjonelle aktører som f. eks. statsansatte hackere og profesjonelle virusprogrammerere. Disse programmererne er så profesjonelle at de uten problemer kan skrive kode som ikke fanges opp av antivirusprogram. Mot disse er vi faktisk maktesløse. Heldigvis er ikke disse så interessert i oss vanlige brukere. Disse menneskene jobber gjerne for statsapparater med å forberede cyberkrig mot stater og organisasjoner, ikke mot enkeltpersoner.

Det å programmere virus for å stjele informasjon fra privatpersoner er på vei til å bli gammeldags, og er heldigvis på vei ut. Dette betyr på ingen måte at vi kan senke skuldrene. Det er fremdeles svært viktig å sikre seg online, spesielt i disse tider der kryptovaluta har gjort sitt inntog. «Lommeboken» på datamaskinen eller smarttelefonen din er naturligvis svært attraktiv for uærlige sjeler.

Jeg har skrevet litt om å sikre seg online i en tidligere artikkel.

Cyberkriminelle har nå skiftet fokus til andre og mer effektive måter for å skaffe seg det de vil ha. Sosial manipulasjon eller Social engineering er metoden som blir mer og mer brukt.

Mange typer angrep benytter seg av elementer av sosial manipulasjon. Både «phishing» og virusvedlegg der en epost lokker deg til å klikke på en link, er også sosial manipulasjon da linken gjerne gir inntrykk av å lede til noe du interesserer deg for eller har lyst å kjøpe.

Denne typen manipulasjon for å tilegne seg data som brukernavn, passord, koder ol. finnes i mange former. Vi har alle hørt om oppringere fra «Microsoft» som er ute etter passord og innloggingsopplysninger. Disse spiller på en innebygd frykt som vi alle har, frykten for å miste dataene våre.

Og hva skjer hvis kriminelle får tak i passordet du opprettet på den nettbutikken du kjøpte de skoene fra i 2013. Jeg tipper at hvis det samme passordet testes på mange forskjellige andre nettsider så vil de før eller siden komme seg inn.

Og hva med:

  • Mannen som henger i kantina, kaféen eller store kontorlandskap og titter over skulderen på de som jobber på datamaskinen sin.
  • Damen fra sykehuset som ringer din mor og forteller at du er utsatt for en ulykke og de trenger fødselsnummeret ditt.
  • Mannen som ringer mobilselskapet ditt og utgir seg for å være deg. Han får tilsendt nytt sim-kort i posten, med ditt nummer.
  • Eposten som forteller at datamaskinen din har fått et virus og at du må klikke på linken for å beskytte deg.
  • Damen som ringer trafikkstasjonen og forteller at hun har mistet del 2 av vognkortet og ber om å få tilsendt et nytt.
  • Mannen som leter gjennom postkassene og stjeler brevet fra banken eller forsikringsselskapet.

Disse menneskene er profesjonelle og utrolig flinke. De kan få den mest mistenksomme kundebehandleren til å felle tårer og gjøre akkurat som de vil.

Mange er ikke klar over hvor lite informasjon en profesjonell cyberkriminell trenger for å f.eks. stjele identiteten din. Navn, adresse, telefonnummer kan være nok. Flinke kriminelle kan bruke slike uskyldige opplysninger som en inngangsport til å grave frem mer informasjon på nettet. Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan et bilde av førerkortet mitt har ligget åpent tilgjengelig på nett på grunn av dårlig datasikkerhet.

Beskyttelse mot sosial manipulasjon begynner med opplæring. Brukere må læres opp til aldri å klikke på mistenkelige lenker og alltid beskytte innloggingsinformasjon, selv på kontoret eller hjemme. Vi har på mange måter gått fra å kunne stole på at et dataprogram beskytter dataene våre, til å selv måtte være bevisst hele tiden. Hver enkelt av oss må sikre oss ved å lære om datasikkerhet, manuelt utføre flere separate sikringstiltak, og å alltid være bevisst på at noen kan forsøke å lure deg.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hva skal vi velge? Blokkjede eller tradisjonell database?

For å forstå forskjellen mellom en blokkjede og en tradisjonell database er det viktig å se på hvordan begge disse er utformet og vedlikeholdt. Blokkjede er mye omtalt som den «nye teknologien som skal forandre verden». Men blokkjede trenger ikke alltid å være det riktige valget for lagring av data.

Tradisjonelle databaser

Tradisjonelle databaser bruker klient-server nettverksarkitektur. Her kan en bruker (klient) endre data som er lagret på en sentralisert server. Kontroll over databasen er lagt til en spesiell myndighet som autentiserer kundens legitimasjon før den gir tilgang til databasen. Siden denne myndigheten er ansvarlig for administrasjon av databasen, kan sikkerheten bli truet hvis denne myndigheten blir kompromittert/hacket. Om så skjer kan dataene i databasen endres, eller til og med slettes.

Tradisjonelle databaser vs. blokkjede

Blokkjede-databaser består av flere desentraliserte noder. Hver node er en del av administrasjonen av nettverket: alle noder bekrefter nye tillegg til blokkjeden, og kan legge inn nye data i databasen. For at et tillegg skal kunne lagres i blokkjeden, må flertallet av noder oppnå konsensus. Denne konsensusmekanismen garanterer for sikkerheten til nettverket, noe som gjør det svært vanskelig å hacke.

I Bitcoin-blokkjeden oppnås konsensus ved bruk av «mining» (å løse komplekse hashing-oppgaver, Proof Of Work), mens Ethereum-blokkjeden bruker satsing av verdi (proof of Stake) som konsensusmekanisme. Hvis du vil lære mer om forskjellen mellom Proof Of Work og Proof Of Stake kan du gå til denne siden.

Integritet og åpenhet

En viktig egenskap i blokkjede-teknologi, som skiller den fra tradisjonell databaseteknologi, er offentlig verifiserbarhet, som igjen garanteres av integritet og transparens i blokkjeden.

Integritet: Alle  brukerne kan være sikker på at dataene de henter ut er uforstyrret og uendret siden de ble registrert i blokkjeden.
Transparens: Alle brukerne kan gå inn og verifisere hvordan blokkjeden har blitt bygd opp over tid.

CRUD vs lese og skrive operasjoner

I en tradisjonell database kan en klient utføre fire operasjoner: Opprette ny, Lese, Endre og Slette (kjent som CRUD-kommandoene).

Blokkjeden er designet for å være én struktur. En bruker kan bare legge til mer data i blokkjeden ved å legge til data i neste blokk. Alle tidligere data er lagret permanent og kan ikke endres eller slettes. Derfor er alle endringer og historikken i blokkjeden synlig for alle brukerne.

Validere og skrive

Blokkjeden tillater to funksjoner: validering av en transaksjon og registrering av en ny transaksjon. En ny transaksjon er en operasjon som endrer tilstanden til dataene som allerede er lagret på blokkjeden. Selv om tidligere oppføringer i blokkjeden alltid vil forbli de samme, kan en ny oppføring endre tilstanden til dataene i de siste oppføringene. Hvis for eksempel blokkjeden har registrert at min Bitcoin-lommebok har 1000 BTC, blir dette tallet permanent lagret i blokkjeden. Når jeg bruker 300 BTC, registreres transaksjonen på blokkjeden, og oppdaterer saldoen i til 700 BTC. Men siden blokkjeden bare kan legge til data, forblir min tidligere saldo  på 1000 BTC også lagret permanent på blokkjeden, til forlystelse for de som er interessert. Derfor kalles blokkjede ofte for et uforanderlig og distribuert regnskap.

Sentralisert vs peer to peer.

Forskjellen er desentralisert kontroll. Desentralisert kontroll eliminerer risikoene ved sentralisert kontroll. Enhver med tilstrekkelig tilgang til en sentralisert database kan stjele eller ødelegge dataene i den. Brukerne er derfor avhengige av sikkerhetsnivået til databaseadministratoren.

Blokkjedeteknologien benytter desentralisert datalagring for å løse dette problemet, og dermed bygge sikkerheten inn i en egen struktur.

Selv om blokkjedeteknologi er godt egnet til å registrere og lagre visse typer informasjon, kan tradisjonelle databaser være bedre egnet for annen type informasjon. Det er viktig for enhver organisasjon å definere hva den ønsker av en database, og se dette behovet opp imot styrkene og svakhetene til begge typene.

Blokkjede Database
Desentralisert kontroll uten en sentral autoritet – Optimalt for tilfeller der partene mangler tillit til hverandre. Dataene er uforanderlig og partene kan se og verifisere data mot en hash fra hvilken som helst organisasjon eller tidsrom. Sentralisert kontroll av en administrator eller autoritet – Partene stoler på administratoren. Men hvis autoriteten som eier nettverket blir kompromittert, kan alle data som er lagret i nettverket også lett kompromitteres.
Full datahistorikk – Et arkiv av alle oppføringer i tillegg til et øyeblikksbilde, inkludert et robust datasett. Dette er er nyttig for revisjon eller ved hvilket som helst behov for innsyn. Oppføringer er tidsstemplet og det er kryptografisk bevist at dataene ikke er endret. Ingen datahistorikk – Informasjonen i databasen er oppdatert på et bestemt tidspunkt. Det kan ikke nødvendigvis bevises at informasjonen ikke har endret seg, fordi parter med tilgang til databasen kan redigere oppføringer.
Ingen konfidensialitet av data – Alt i blokkjeden er synlig for alle parter med tilgang til blokkjeden. Fortrolighet av data – Databaser tillater kun tilgang og innsyn til de som er definert som medlemmer.
Lavere ytelse – Noder bygger konsensus ved å sjekke data som legges til. Blokkjede bruker et peer-to-peer system mellom alle noder som kjører protokollen. Raskere ytelse – Fordi tillit er forutsatt, er det ingen nøling eller forsinkelse i transaksjoner.

 

Hvis tillit og uforanderlighet er viktigst kan en blokkjede-løsning være den beste løsningen. Hvis du derimot er ute etter konfidensialitet og ytelse, kan en database være best egnet.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

8 ting du kan gjøre i dag for å bedre online-sikkerheten din:

  1. Egen epostadresse for hver enkelt konto eller kryptobørs.
  2. Avanserte og lange passord. Bruk en «Password-manager».
  3. Lagre kryptovaluta offline i «Cold wallet» eller «Hard wallet».
  4. Ikke fortell om krypto-porteføljen din på sosiale medier.
  5. Bruk antivirusprogram.
  6. Fjern telefonnummeret ditt fra alle kontoinnstillinger på alle nettsteder.
  7. Bruk to-faktor-autentisering på alt. Ikke bruk «send kode på sms».
  8. Privat informasjon, backup, koder ol. lagres offline og ikke på Dropbox ol.
  9. Vær bevisst på hva du klikker på.

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Hva er det amerikanske SEC og hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er som meg og leser en del nyheter om krypto og teknologi, så har du helt sikkert hørt om amerikanske SEC. Denne organisasjonen dukker opp i alle diskusjoner der det er snakk om regulering av kryptovaluta og blokkjede.

Kryptovaluta er i stor grad avhengig av hvSecurities and Exchange Commissiona som skjer i USA da en stor del av handelen foregår der. Reguleringer som SEC kommer med påvirker kryptokursen i stor grad.

Ifølge Wikipedia er SEC (Securities and Exchange Commission) et amerikansk forvaltningsorgan som ble opprettet i 1934. Tilsynet har ansvar for handelen med verdipapirer. De bestemmer reglene for handel med obligasjoner, aksjer, derivater, råvarer og andre finansielle instrumenter som omsettes på registrerte børser. Stengning av pyramidespill er også blant tilsynets ansvarsområder.

Her kan du finne andre og lære mer

Hvis du har tenkt å handle, trade eller «hodle» krypto bør du uansett lære litt om hva dette gamet handler om. Krypto er på mange måter litt for spesielt interesserte, og foreløpig bør det også være det. Enn så lenge er dette feltet komplisert og fullt av fallgruver for uerfarne.

Men hvis interessen er der og du vil lære mer så finnes det gode kilder der ute. Jeg vil anbefale deg å spre oppmerksomheten din litt utover flere plattformer og medier hvis du mener alvor og vil lære mer.

Nettsider med nyheter og guider verdt å besøke regelmessig:

Facebookgrupper/sider hvor du finner andre med samme interesse:

YouTube-kanaler verdt å følge:

Podcaster verdt å følge:

Utover dette vil jeg anbefale å skaffe deg en konto på Twitter og Reddit og begynne å følge interessante delere som f.eks. @officialmcafee.

Mine personlige opplysninger på avveie?

Dette er første gangen noe slikt har skjedd meg. Jeg tar datasikkerhet på alvor, men når tredjeparter ikke kan stoles på, har heller ikke jeg noe å stille opp med. Dette er et eksempel på et problem som nettopp kan løses med blokkjede.

Historien: Hertz BilPool som jeg er medlem av har klart det kunststykket å legge kopier av 6000 norske førerkort åpent ut på nettet. Det vil si at alle opplysningene på mitt førerkort har vært tilgjengelig for andre. De fleste spør seg kanskje om dette er så alvorlig siden dette tross alt er opplysninger som ikke er så veldig sensitive. Til en viss grad kan jeg være enig i dette. Men akkurat PERSONNUMMERET ditt vil du ikke at uvedkommende skal få tak i. Personnummer er en viktig og ettertraktet opplysning for hackere og identitetstyver. Hvis du deler ukritisk ut personnummeret ditt er det MYE større risiko for at det kommer på avveie og blir brukt av andre med uærlige hensikter.

Episoden er blant annet skrevet om av tek.no https://www.tek.no/artikler/6000-norske-forerkort-la-apent-pa-nett/436832

Adresse, offentlig og privat nøkkel – hvordan fungerer en Bitcoin-transaksjon

Hva er en Bitcoin-adresse?

Mange lurer egentlig litt på hva en bitcoin-adresse er. Det fulle svaret er ganske teknisk og uforståelig, men jeg vil prøve å formidle det folkelige svaret på en lettforståelig måte. For å sende og motta f.eks. bitcoin er det ikke nødvendig å ha inngående kjennskap til kryptografi.

Jeg antar at du ikke visste at e-post kjører på en protokoll som heter SMTP (Simple Mail Transfer Protocol). Denne protokollen spiller en lignende rolle i epost som bitcoin-protokollen gjør ved overføring av bitcoin (selv om det er noen viktige forskjeller).

Hvis jeg ba deg om å sende ​​en epost til blokkjede@gmail.com, kan du gjøre klar en epost  å sende på mindre enn et minutt. Det å sende bitcoin er omtrent like komplisert, med unntak av at du ikke trenger å skrive en melding for å sende bitcoin.
Mange bekymrer seg og tror at det er nødvendig å lære den komplekse matematikken bak bitcoin-protokollen før de kjøper og bruker bitcoin. Dette kan ha vært sant før 2014, men i dag er det ganske enkelt ikke tilfelle. Mange har jobbet hardt for å gjøre bitcointransaksjoner enkle, lettforståelige og brukervennlige.

Men hva er egentlig en bitcoin-adresse?

En bitcoin-adresse er et av nøkkelelementene som gjør at valutaen og blokkjeden fungerer. Det er imidlertid ikke like greit å definere eller forklare som en e-postadresse. Du må først kjenne til to andre deler av bitcoin for å skjønne hvordan adressen passer inn i bildet; privat nøkkel og offentlig nøkkel. Hovedforskjellen er at du ikke bruker samme adresse for å sende bitcoin som du gjør for å motta bitcoin.

Isteden er det tre nøkkelord som du bør kjenne litt til:

Privat nøkkel: En 64 tegn lang kode som består av en kombinasjon av bokstavene A-F ogf2d3_free_key_ring_system_keys tallene 1-9. Dette er nøkkelen du bruker for å sende penger ut av bitcoin-lommeboken din, og derfor må denne nøkkelen oppbevares trygt og ikke deles med andre.

Offentlig nøkkel: En offentlig nøkkel er den unike identifikatoren for din bitcoin-lommebok som gjøres kjent for allmennheten.

Adresse: Adressen er hentet fra den offentlige nøkkelen. Dette er den identifikatoren folk skriver inn for å faktisk sende bitcoin til deg. En adresse er en enkeltbruker-identifikator som automatisk genereres for hver enkelt transaksjon. Som regel består denne adressen av en rekke med tall/bokstaver eller som et QR-bilde som scannes med mobiltelefonen din.

Måten du sender penger til en bitcoin-adresse er faktisk ganske lik den måten du sender epost til en epostadresse på, med unntak av en viktig forskjell; Bitcoin-adresser er engangsadresser.
Du bruker en ny adresse for hver bitcoin-transaksjon du sender – dette er svært forskjellig fra epost der blokkjede@gmail.com alltid vil bli nådd ved å skrive inn adressen «blokkjede@gmail.com» i feltet «til:».

Og det beste av alt, bitcoin-lommeboken vil automatisk generere en ny adresse for deg hver gang du har bruk for en. Dette er en sømløs prosess som foregår i bakgrunnen og  umerkelig for deg som bruker.


 

Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

#MeToo i Kina bruker blokkjede for å omgå sensur

Etter at en student ved det kinesiske universitetet i Beijing begikk selvmord har det dukket opp voldtektsanklager mot en av professorene. Universitetet reagerer med å nekte innsyn og legge lokk på saken. Studentene spredte derfor meldinger på Ethereum-blokkjeden.

Saken stammer fra et selvmord i 1998. Medstudenter av den avdøde studenten anklager i dag professor Shen Yang for å ha voldtatt henne. Yang benekter anklagene, men er ikke lenger ansatt på universitetet i Beijing.1_7Dg2krccmMYiERMoVkbiwg

Student Deng Yuzhen har tatt opp igjen den 20 år gamle hendelsen. Hun publiserte en artikkel der hun uttrykte bekymring for «Shenyang-hendelsen». Sammen med andre studenter ville hun ha et endelig svar på hva som skjedde i 1998. Et opprop ble signert av mange av studentene.

Sensur og trakassering ved universitetet

Universitetet reagerte på undersøkelsene, forteller studenten Yue Xin på Ethereum-blokkjeden. Hun er en av åtte studenter som har søkt om innsyn i Shenyang-hendelsen på universitetet. Yue Xin skriver i Ethereum-dokumentet (lesbart ved å klikke på «Konverter til UTF8») at hun ble skremt og trakassert av ledelsen ved universitetet. Så ble de utspurt av medlemmer av fakultetet flere ganger til sent på kvelden. Hun måtte også ødelegge oppropet og slette all informasjon om Shenyang-hendelsen fra datamaskinen og smarttelefonen sin. Samtidig fortalte universitetet henne at «innholdet i den offentlige gjennomgangen av Shen Yang ikke ble funnet igjen på grunn av arbeidsfeil i det kinesiske instituttet.» Etter at påstandene i Yue Xin-dokumentet dukket opp har  Universitetet i Beijing gjort sitt ytterste for å dekke over hendelsen.

Blokkjeden som hjelper

Blokkjeder lagrer ikke bare transaksjoner, men kan også inneholde skjulte meldinger. Yue Xin har kodet innholdet i et åpent brev og lagret det på blokkjeden ved hjelp av en transaksjon. Studenter ved minst tre andre kinesiske universiteter har nå også tatt i bruk denne metoden, og har uttrykt støtte gjennom blokkjeden.

Muligheten til å omgå sensur er en av de store fordelene med desentralisert blokkjede-teknologi. Det finnes imidlertid et svakt punkt i teknologien. Selv om informasjon ikke kan slettes direkte fra blokkjeden, kan tilgang til nettsider som er nødvendige for å lese informasjonen, bli blokkert. For å fullt ut utvikle potensialet til blokkjede som et sensurbestandig kommunikasjonsmedium, trengs det derfor enda enklere metoder for å utforske og lese informasjon fra blokkjeden.

Kilde: thebitcoinnews.com

Hva mener du om denne saken? Kommenter nedenfor.


Reklamelinkene som finnes på dette nettstedet er provisjonslinker. Dvs. at hvis du kjøper noe gjennom å trykke på disse linkene vil jeg motta en liten provisjonssum.
Alle produkter jeg reklamerer for har jeg brukt selv og kan derfor stå inne for de.

Jeg mistet coinsa mine – what not to do

Opprinnelig artikkel hentet fra nettstedet blog.evercoin.com og oversatt til norsk.

Jeg var dum, og har lyst til å fortelle deg hvordan du ikke skal være dum.

Hvis du er ny innenfor kryptovaluta er det enklest å bruke en børs som Coinbase som for mange er det første stoppet på veien til Krypto Utopia.

Men de fleste lar det ikke være med Coinbase. Coinbase tilbyr for tiden bare Bitcoin, Bitcoin Cash, Ether og Litecoin. Etter Coinbase begynner mange å gjøre litt undersøkelser rundt andre interessante mynter på coinmarketcap.com. Så blir du bitt av basillen og får lyst til å kjøpe mer eksotiske mynter som gir bedre avkastning, for eksempel NEO!

Edvard_Munch_-_The_Scream_-_Google_Art_ProjectFor å kjøpe slik valuta må du videre fra Coinbase og inn på kryptobørser som Evercoin, Poloniex, Shapeshift, Bittrex, Bithumb, og mange andre. På dette tidspunktet er det uunngåelig å ikke ha fått med seg historien om MT GOX, en sentralisert børs som kollapset og tok alle kontoinnehaverenes penger. Derfor oppretter mange sine egne personlige lommebøker (wallets) istedenfor å oppbevare pengene på børsene.

Dette er min historie. Jeg kjøpte noen NEO, og hørte om en kul lommebok kalt NEON som gir deg et gratis «gas» tokens hvis du eier NEO tokens. Jeg tenkte at dette ville jeg prøve. Så jeg lastet ned NEON, og overførte mine NEO-tokens til lommeboken.

Så skjedde katastrofen! Jeg mistet de private nøklene mine da jeg skulle bytte bærbar datamaskin. De bare forsvant… Lang historie kort, hvis du mister de private nøklene til lommeboken din, så er verdiene borte.

En advarsel om private nøkler

Frem til nå har du ikke bekymret deg for begrepet «privat nøkkel». Dette skyldes muligens at Coinbase eller din sentraliserte børs passer på dine private nøkler for deg. Men når du har din egen lommebok, må du passe på dine egne private nøkler. Her er to ting å huske.

  1. Hvis du mister de private nøklene dine, mister du alle verdiene i lommeboken. For alltid. Ingen kan hjelpe deg med å få de tilbake.
  2. Hvis noen får tak i de private nøklene dine, kan de enkelt stjele alle verdiene fra lommeboken din når de vil.

For å unngå å miste private nøkler kan det være nyttig å sikkerhetskopiere de ved å enten skrive dem ut på papir (dette kalles en «papirlommebok» eller «paper wallet»). Men uansett hvilken metode du bruker til å sikkerhetskopiere de private nøklene, husk å oppbevar de utilgjengelig for andre.

Konklusjon:

NEO var en liten pris å betale for en viktig lærepenge. Jeg ser mange som kaster seg inn i kryptovaluta-racet for første gang, samtidig som de prøver å lære om denne teknologien underveis.

Vær smart og sørg for:
1) At du sikrer alle dine lommebøkers private nøkler i sikre sikkerhetskopier.
2) At du sikrer disse sikkerhetskopiene slik at de ikke kan oppdages, stjeles eller hackes av andre.
3) Når du sender coins eller tokens VÆR UTROLIG nøye på at du sender de til riktig adresse, og at dette er en adresse som tar imot akkurat den typen krypto som du skal overføre.

Se ellers mine innlegg om:

Kryptokriminelle og sikkerhet

Hvilken «wallet» skal jeg bruke?

Beskytt coinsa dine – gjør det vanskelig for hackerne